Politiet hadde en teori, og ut fra denne teorien bygget de sin sak. Det som skjedde i kjølvannet av dette er ikke bare en rettsskandale, men også et grunnleggende samfunnsproblem. I kampen for å «ta rotta» på syndebukken har politi, rettsvesen og et helt samfunn ni tidig kjempet for å «bevise» at denne teorien faktisk var korrekt!
Helt siden Viggo Kristiansen den 18. februar i fjor fikk gjenopptatt sin sak har det vært skrevet side opp og side ned med spekulasjoner, logiske tankerekker og juridiske refleksjoner om hvorvidt Viggo Kristiansen er skyldig eller uskyldig i drapene i Baneheia.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg selv har deltatt i denne debatten med stort engasjement og til tider knallharde debattinnlegg. Det er kanskje ikke så unaturlig, saken har siden 2004 opptatt meg, i tillegg til at kriminologi som fag og justismord som fenomen alltid har interessert meg.
Som fagperson er jeg imidlertid opplært til at ethvert standpunkt begrunnes, i den grad det er mulig, i faktiske forhold, den aktuell situasjon og tilgjengelig historikk. Det er definitivt viktig å mestre en slik form for analytisk og granskende tilnærming når en ønsker å belyse et sakskompleks debattmessig.
I en sak som dette, der man på nytt skal vurdere om Viggo Kristiansen skyldig eller uskyldig i det han er dømt for, er selvfølgelig det juridiske aspektet høyst nødvendig å få belyst så godt som overhodet mulig. Alle berørte parter og vi som samfunn skal i utgangspunktet ha tillit til at rettssikkerheten blir tilstrekkelig godt ivaretatt.
Saken er gjenåpnet, etterforsket på nytt og en innstilling er nå oversendt Riksadvokaten. De involverte partene, og samfunnet ellers, venter nå på den endelige konklusjonen. I mellomtiden kan vi lese reportasjer, kronikker og se TV innslag der ivrige journalister setter søkelys på noen av puslespillbrikkene som har kommet frem for å forsøke å lage et «visuelt bilde» av hva som kan bli fasiten.
I realiteten står her ovenfor en sak med to ulike og svært motstridene historier der vi vet at den ene av historiene som fortelles er sann, mens den andre historien faktisk må være basert på en grov løgn. Vi vil, på tross av denne ny etterforskning, aldri få svaret på hva som faktisk skjedde denne skjebnesvangre dagen i Baneheia. Jeg våger imidlertid å påstå at en av hovedgrunnene til dette er så «enkel» som at politi og rettsvesen i alle disse årene har satt himmel og jord i bevegelse for å opprettholde den historien som har passet best med «den opprinnelige teorien».
For hvorfor har vi som samfunn og individ så stort problemer med å tro at et menneske, i dette tilfellet Viggo Kristiansen, faktisk snakker sant?
Hvilken virkelighetsbeskrivelse vi mennesker tror på handler, til sjuende og sist, om en etisk og moralsk refleksjon og evne til å bestemme seg for hvilke historier en subjektiv har tillit til.
For meg har det derfor blitt påtvingende nødvendig å ta stilling til hvilken historie jeg faktisk skal tro på ut fra et personlig ståsted rent etisk og moralsk. Som et tenkende menneske med evne til å håndtere etisk vanskelige situasjoner mener jeg også at dette er min plikt å gjøre i praksis.
Jeg har, ikke overraskende, falt ned på følgende som for meg er viktig å «proklamere» før selve fasiten foreligger:
Jeg tror, fra dypet av mitt hjerte, at Viggo Kristiansen har snakket sant hele tiden når han, fra dag en, har holdt fast på sin forklaring om at han var i bua da drapene skjedde. Jeg tror videre at Jan Helge Andersen er den som hele tiden har løyet og fått god hjelp av instanser som politiet, rettsvesen og media til å «skape» sin egen løgnhistorie slik at den passer med de teoriene politiet hadde fra første stund.
Så håper jeg at det norske samfunn som helhet, men også hver enkelt person, er i stand til å gjennomføre samme «moralske øvelse» for å konkludere med hvem faktisk har fortalt den hele og fulle sannheten fra dag en!
Dette er min hverdagsblogg. Så når tar overhånd og tankene finner veien til tastaturet lar jeg hverdag være hverdag, og tar en tur innerst i sjelen for å speile det mange kaller et liv! Nedenfor finner du linker til mere stoff om bloggen og hva jeg skriver om.
Tror også at det var politiet som fortalte J.H. Andersen hva som skjedde.
Det er skremmende hvordan vi bare innretter oss etter det som politi og myndigheter presenterer som sannheter. Heldisvis er vi utstyrt med evnen til å være analytisk, granskende og reflektert. Men det er slettes ikke, og beklageligvis ikke, disse evnene kommer til sin rett.
Ja det er skremmende hvordan en etat og et system en har tillit til kan miste fokus på det som er deres viktigste mål; å ivareta rettssikkerheten for landets borgere.
Jeg tror det er sånn at for mange av oss så tror vi på det som kommer fram i en sånn etterforskningssak. For Politiet lyver vel ikke? Jeg må være ærlig å si at jeg trodde på det Politiet informerte om i saken den gangen. I ettertid har jeg nok tenkt om igjen. Jeg er ikke lenger så naiv som jeg var tidligere, og har skjønt at bevisene i en sak har blitt tilpasset til den sannheten man har bestemt seg for. Det gjelder ikke bare her hjemme, men også andre steder i verden.
Det mest naturlig er jo ha ha tillit til de som skal sørge for innbyggernes rettssikkerhet. Så ser en jo at det gjennom alle tider er begått mange justismord. Det er leit at man ikke lærer av de feil som har skjedd.
Jeg har også undret meg over hvorfor så mange har problemer med å tro på Viggo Kritiansen. En ting hadde vært om de hadde tatt seg tid til å lytte ( sette seg inn i saken), men veldig mange skal ikke det en gang. Det så vi veldig godt da Jahr lanserte boken sin. Det interessante da var jo at selv mange journalister, gikk fra å være journalister til å ende opp som debattanter, der de argumenterte for hvorfor Jahr sin bok ikke holdt mål og hvorfor dommen mot Viggo var riktig. Viljen til å se på boken og innholdet var ikke til stedet hos veldig mange. Det er veldig spesielt, med tanke på at ett at grunnpilarene for en journalist er jo faktisk å være nysgjerrig, undersøkende og reflektert.
For Viggo må det jo være veldig spesielt, å forsøke å fortelle sin historie, mens alle tar parti med han som var gjerningsmannen i Baneheia.
Jan Helge har ikke bare klart å drepe to jenter, han har i tillegg lurt hele landet og fått en annen innesperret. Til tross for at alle bevisene peker på Jan Helge etter den nye etterforskningen, så er det fortsatt mennesker som tror på Jan Helge. Jeg forstår ikke hvordan de tenker…
Det er helt sant som du skriver å det er ikke bare Jan Helge som har lurt hele landet, det har politi og rettsvesen også.
Interessant å lese det du skriver her.
Lag deg en god ny dag 🙂
Takk! En riktig god dag til deg også 😉