FOTO: Canva

“Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper”.

Salme 30:11 er en påminnelse om at vi ikke trenger å bære våre byrder alene, og at det alltid er håp og trøst å finne, enten i vår tro, i de rundt oss, eller i oss selv.

Har du noen gang vært i en situasjon hvor du føler deg helt fortapt og uten håp? Kanskje har du opplevd noe så smertefullt eller skremmende at du bare ønsker at noen, eller noe, kunne hjelpe deg? Dette er noe mange av oss kan kjenne oss igjen i, uansett om vi har en religiøs tro eller ikke. Det er i slike øyeblikk at mange mennesker vender seg til bønn som en siste utvei, et desperat rop om hjelp når alt annet føles umulig.

Verset “Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!” kommer fra Salmenes bok i Det Gamle Testamentet. Her ser vi noen be om hjelp. De sier egentlig: “Gud, vær så snill å høre på meg og vær snill mot meg. Gud, hjelp meg.” Det er en enkel, men kraftig bønn. Kanskje kan vi alle forstå følelsen av å være desperat etter hjelp og støtte. Når vi sier “Hør, Herre, og vær meg nådig!”, ber vi egentlig om å bli hørt og om å få hjelp når vi trenger det mest.

Når vi leser “Herre, vær min hjelper!”, ser vi en anerkjennelse av at vi ikke kan klare alt på egen hånd. Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet, men på styrke. Det viser at vi er ærlige med oss selv og andre om våre begrensninger. I dagens samfunn blir det ofte sett på som en dyd å være selvstendig og klare seg selv, men det er viktig å huske at ingen av oss er superhelter. Vi trenger alle hjelp fra tid til annen, og det er helt greit.

FOTO: Canva

 

Dette verset kan være til stor hjelp i vanskelige tider. Når vi er syke, har økonomiske problemer, går gjennom personlige kriser, eller føler oss overveldet, kan vi bruke denne enkle bønnen som en kilde til trøst og håp. Å si “Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!” kan bli en påminnelse om at vi ikke er alene. Det gir en følelse av at det er noe, eller noen, som er der for å støtte oss gjennom de tøffe tidene.

Det er naturlig for mennesker å føle seg desperate og vende seg til bønn i vanskelige tider. Når vi står overfor store utfordringer eller føler oss maktesløse, søker vi ofte noe større enn oss selv for støtte og trøst. Salme 30:11 minner oss om at det alltid er en kilde til hjelp og styrke tilgjengelig for oss, uansett hva vi tror på. Selv om vi ikke er dypt religiøse, kan det å søke håp og trøst i noe større enn oss selv gi en følelse av ro og trygghet.

Mange mennesker tyr til bønn som en siste løsning når livet føles overveldende, når det føles som om vi står på kanten av stupet. I disse øyeblikkene, når vi har prøvd alt annet og fortsatt føler oss hjelpeløse, kan bønn være en måte å søke etter håp og støtte. Dette verset gir oss et språk for den dype, menneskelige erfaringen av å være i nød og å søke hjelp utenfor oss selv.

Bønn om hjelp og nåde er ikke noe som bare er forbeholdt spesielle anledninger eller religiøse seremonier. Det kan være en del av vårt daglige liv, en måte å erkjenne vår avhengighet av andre og noe større enn oss selv. I de små og store utfordringene vi møter, kan denne bønnen være en konstant kilde til styrke og oppmuntring.

FOTO: Ingleson
FOTOMONTASJE: Ingleson

 

Blogging har lenge vært et populært medium for skriftlig uttrykk og kommunikasjon. Vi er blitt over middels vant til å se influensere og kjendiser dominere bloggverdenen med sine glamorøse livsstiler og eksotiske reiser. De presenterer ofte et polert, til dels uoppnåelig bilde av hverdagen som kan være både inspirerende og frustrerende for mange. Det finnes imidlertid en annen gruppe bloggere: helt vanlige mennesker som skriver om hverdagen, hobbyer og interesser. Disse hverdagsbloggerne representerer et mangfold av individer, fra mødre og pensjonister til studenter og fagpersoner. De dekker et bredt spekter av temaer, fra matlaging og strikking til reising og personlige betraktninger.

Det er viktig å se på hverdagsbloggere som en motvekt og motkultur til det kunstige bildet av glamour og lykke som ofte dominerer bloggverdenen. I en tid hvor sosiale medier og blogger er fylt med polerte bilder og tilsynelatende perfekte liv, gir hverdagsbloggerne en nødvendig dose av virkelighet og autensitet. De viser oss at det er normalt å ha både oppturer og nedturer, og at det er en viktig verdi i de små, hverdagslige øyeblikkene. Ved å løfte frem ekte opplevelser og utfordringer, kan hverdagsbloggerne være med på å skape en følelse av et fellesskap og en tilhørighet som ofte mangler i det mer kommersialiserte og overfladiske innholdet hos mange «glamour influensere». Hverdagsbloggerne fungerer som en påminnelse om at menneskelig verdi ikke måles i likes eller følgere, men i autentiske opplevelser og ekte erfaringer.

FOTO: Ingleson

 

For mange er blogging et medium for å dele tanker, følelser og opplevelser med et bredere publikum. Det gir dem en mulighet til å finne sin stemme og uttrykke seg på en måte som kanskje ikke er mulig i deres daglige omgangskrets. I motsetning til «glamour influensere»., som ofte kan virke fjerne fra den vanlige leserens hverdag, tilbyr hverdagsbloggerne en nærhet og ærlighet som resonnerer sterkt hos mange.

Blogging skaper en følelse av tilhørighet og samhørighet ved å danne et fellesskap av likesinnede. Bloggerne bygger nettverk der lesere kommenterer, gir tilbakemeldinger og deler egne erfaringer. Denne interaksjonen danner en verdifull, toveis kommunikasjon som kan være inspirerende og utviklende. Fellesskapet gir en følelse av støtte og forståelse som ofte mangler i det mer kommersielle og overfladiske innholdet fra mange influensere.

For noen er blogging en digital dagbok der de kan dokumentere sitt eget liv. Dette gir mulighet til å se tilbake på minner, erfaringer og lærdommer. Ved å reflektere over tidligere innlegg kan en vurdere sin egen utvikling og lære både av sine feil og sine suksesser. Denne ærlige dokumentasjonen av det ordinære livet står i sterk kontrast til det perfeksjonerte bildet mange influensere presenterer, og minner leserne om at det er helt normalt å ha oppturer og nedturer.

FOTO: Ingleson

 

Blogging kan også være en utviklende prosess. Gjennom regelmessig skriving utvikler bloggere sine skriveferdigheter, tekniske kompetanse, ferdigheter innen fotografi og digital markedsføring. Denne kunnskapen er med på å bidra til en følelse av mestring og tilfredshet. I stedet for å jage et perfekt bilde, fokuserer hverdagsbloggerne på å forbedre seg selv og dele denne reisen med sine lesere.

Som et samfunnsfenomen er blogging også et demokratisk verktøy som bidrar til at mennesker fra alle bakgrunner kan uttrykke seg og dele sine unike perspektiver uavhengig av status og penger. Dette mangfoldet av stemmer gir leserne innsikt i ulike livsstiler, kulturer og interesser. Ved å dokumentere det ordinære, kan hverdagsbloggerne belyse de spesielle øyeblikkene i våre liv og vise at det finnes verdi i det hverdagslige. Dette fungerer som en viktig motvekt til de ofte uoppnåelige livsstilene og perfekte bildene som promoteres av mange influensere og kjendiser.

Blogging har åpnet dører for flere å uttrykke seg, sammenligne erfaringer og lære av hverandre. Det har skapt en utviklende måte å knytte mennesker sammen og fostre forståelse på tvers av geografiske og sosiale grenser. Dette har vist seg å være en verdifull påminnelse om at menneskelig erfaring og tilknytning er uavhengig av bakgrunn, og at det finnes verdi i det daglige livet. Hverdagsbloggerne minner oss om at det ekte og autentiske er like verdifullt som det polerte og perfekte.

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Surdeigsbakst er mer enn bare en nostalgisk tilbakekomst til tradisjonelle bakekunster, det er en bakeopplevelse som har tatt verden med storm, og det er ikke uten grunn. Mens surdeigsbrød er berømt for sine helsefordeler og distinkte smak, er det mange som ennå ikke har oppdaget hvor fantastisk surdeig kan være i søtbakst.

Kanskje du tror at surdeigsbaking er tidkrevende og komplisert? Det er det ikke Når du først har en aktiv surdeigsstarter, blir hele prosessen mye enklere. En av de mest fantastiske tingene med surdeig er at den gjør mye av arbeidet for deg. Du trenger ikke kjøpe gjær, og surdeigen gir deigen en naturlig og fantastisk heveevne. Ta for eksempel kanelboller med surdeig – de krever minimal innsats, men belønner deg med maksimal smak og tekstur. Du vil bli overrasket over hvor lett det er å imponere både deg selv og dine gjester med disse deilige bollene.

Surdeigsbakst er ikke bare en fryd for smaksløkene, men også for kroppen. Surdeigsprosessen bryter ned fytinsyre i kornene, noe som gjør mineralene lettere tilgjengelige for opptak i kroppen din. Videre fremmer surdeig veksten av gode bakterier i tarmen, noe som bidrar til en sunnere fordøyelse. Søtbakst laget med surdeig har en lavere glykemisk indeks, som gir en mer stabil blodsukkerrespons. Dette gjør surdeigsboller til et sunnere alternativ som både du og familien din kan nyte med god samvittighet.

Smaken er selvsagt det viktigste, og her skinner surdeig virkelig. Surdeigsboller har en rikere og mer kompleks smak enn de som er laget med kommersiell gjær. Den naturlige fermenteringen tilfører bakverket en mild syrlighet som perfekt balanserer sødmen fra sukkeret og fyllet. Når du lager kanelboller med surdeig, får du en ny dimensjon av smak som gjør dem rett og slett uimotståelige. Hver bit blir en opplevelse i seg selv, og du vil snart merke at du aldri vil gå tilbake til vanlige boller igjen.

FOTO: Canva

Ingredienser

Deig

  • 340 g helmelk
  • 150 g surdeigsstarter (boblende og matet innen 5–12 timer)
  • 700 g siktet hvetemel
  • 100 g sukker
  • 1 ts malt kardemomme
  • 1 ts salt
  • 100 g romtemperert smør

Fyll

  • 150 g smør
  • 100 g sukker
  • 2 ss kanel

Fremgangsmåte

  1. Bland alle ingrediensene til deigen sammen med en kjøkkenmaskin. Elt til deigen løsner fra bakebollen, cirka 15 minutter.
  2. Legg deigen i plastfolie og la den hvile i 1 time på kjøkkenbenken, før den legges i kjøleskapet for kaldheving i noen timer.
  3. Forbered fyllet ved å smelte sammen smør, sukker og kanel. La det kjølne helt før bruk.
  4. Kjevle ut den kalde deigen til et rektangel på 1 cm tykkelse. Smør fyllet på 2/3 av deigen. Brett tredjedelen uten fyll over mot midten, og brett den siste tredjedelen over der igjen.
  5. Kutt deigen i 2 cm brede strimler, snurr dem og lag knuter.
  6. Legg knutene på et bakepapir, dekk med et fuktig kjøkkenhåndkle, og la dem heve i romtemperatur over natten (ca. 8 timer).
  7. Stek på 225 °C med over- og undervarme i 10–15 minutter. Pensle med sukkervann når de er ferdig stekt for et glinsende lag og en søt skorpe

Oppskrift: Skillebekk Surdeig

I dag lager jeg skillingsboller til min kjære mann fordi han har bursdag. Han har alltid satt pris på hjemmebakst, og skillingsboller er alltid en vinner. Disse bollene, fylt med rikelige mengder kanel og sukker, sprer en deilig duft i hele huset! Jeg bruker surdeig for å gi dem den perfekte balansen av sødme og lett syrlighet, noe som gjør dem ekstra smakfulle. Dette er min måte å vise hvor mye jeg setter pris på ham og alt han gjør for meg!

FOTO: Ingleson
FOTO: Kristiansen

 

“Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.”

Når Jesus sier disse ordene i Johannesevangeliet 8:12 setter han opp en kontrast mellom lys og mørke, som blant annet representerer det gode og det onde.

Jesus sier han er “verdens lys”, noe som betyr at han bringer sannhet, kjærlighet, og godhet til verden. Lys symboliserer alt som er positivt og rettferdig, som medfølelse, rettferdighet, ærlighet, og håp. Jesus tilbyr veiledning og støtte for å leve et liv i tråd med disse verdiene.

Mørket i denne sammenhengen representerer det onde – uvitenhet, synd, hat, og fortvilelse. Det er de kreftene som fører mennesker bort fra godhet og rettferdighet. Å “vandre i mørket” betyr å leve et liv fylt med ondskap, urettferdighet, og negative handlinger.

Bibelen bruker ofte lys og mørke som symboler på godt og ondt, og gjennom hele skriftens lære finnes det en stadig kamp mellom disse kreftene. Lyset representerer godhet, mens mørket symboliserer ondskapen, og denne dualiteten er fundamental for vår forståelse av menneskelig eksistens og den konstante striden mellom de positive og negative kreftene i vår verden.

Jesus’ utsagn kan sees som en oppfordring til å ta del i kampen mot det onde ved å velge å følge ham og dermed velge godhet. Ved å følge Jesus og hans lære, lover han at vi ikke vil leve i mørke – altså vi vil ikke la oss overvinne av det onde. I stedet vil vi ha “livets lys”, som er en konstant tilstedeværelse av godhet og veiledning i våre liv.

FOTO: Ministry of Defense of Ukraine, CC BY-SA 2.0

 

Denne kampen strekker seg ikke bare til åndelige dimensjoner, men også til personlige og samfunnsmessige aspekter. I dagens samfunn ser vi slike konflikter i mange former, fra individuelle fristelser til globale utfordringer og urettferdigheter.

Lys og mørke kan ses i menneskelig adferd, politiske valg, økonomiske systemer og miljøsaker. Godhet manifesterer seg i veldedighet, rettferdighet og fred, mens ondskap avslører seg gjennom krig, korrupsjon og hat. Å bekjempe denne uretten krever vi mennesker stadig velger det gode og støtte til de sårbare og marginaliserte.

I en verden preget av krig, undertrykkelse og fattigdom, er budskapet om å velge lyset over mørket mer relevant og viktig enn noen gang. Krig ødelegger ikke bare menneskeliv og samfunn, men også håp om en bedre fremtid. Undertrykkelse frarøver mennesker deres frihet og menneskeverd, mens fattigdom forårsaker lidelse og urettferdighet.

Å velge det gode betyr å fronte fred og forsoning i møte med krigens ødeleggelser. Det innebærer å kjempe for rettferdighet og like rettigheter for alle i møte med undertrykkelse. Det betyr å bekjempe fattigdom gjennom medmenneskelighet og å gi støtte til de som trenger det mest.

Når vi velger lyset framfor mørket, og godhet framfor ondskap, forplikter vi oss til å stå opp for rettferdighet, fred, og medmenneskelighet. Gjennom å leve etter Jesu lære, kan vi bringe håp og forandring til en verden som sårt trenger det.

Små handlinger av godhet kan vokse til store bevegelser for sosial rettferdighet, og ved å støtte de sårbare, bidrar vi til å bygge en bedre fremtid. Jesus’ budskap om å velge lyset er en oppfordring til oss alle om å gjøre en forskjell og bringe lys til mørke steder, både i våre egne liv og i verden rundt oss.

FOTO: Canva
FOTO: Montasje

 

Nasjonaldagen, 17. mai, skal være en storslått feiring av Norges frihet og uavhengighet. En dag fylt med glede, samhold og tradisjon. Dessverre preges denne dagen stadig mer av fyll og bråk, spesielt i landets større byer. Det er rystende å lese om de mange hendelsene knyttet til overdreven alkoholbruk, som har ført til vold og aggressiv oppførsel. Har vår feiring av friheten degenerert til en ukontrollert dyrking av individets frihet på bekostning av fellesskapets trygghet og velvære?

Alkohol er ikke et gode for verken individet eller samfunnet. De helsemessige skadevirkningene er velkjente, både akutte og kroniske. Sammenhengen mellom alkohol og aggresjon er uomtvistelig. Omtrent 80 % av alle voldelige overgrep politiet blir kjent med, skjer under alkoholpåvirkning. Vold i hjemmet og andre situasjoner der alkohol spiller en rolle, er også svært vanlig, men ofte underrapportert.

Barn er spesielt utsatt for konsekvensene av voksnes alkoholbruk. De trenger stabilitet og trygghet, og selv små endringer i voksnes oppførsel kan være skremmende. Når voksne ler høyere, snakker mer og oppfører seg annerledes på grunn av alkohol, skaper det usikkerhet og frykt hos barna.

Jeg vil understreke at alkohol ikke er en nødvendighet. Størstedelen av verdens befolkning konsumerer ikke alkohol, og de fleste i Norge er promillefri mesteparten av tiden. Fraværet av alkohol er en naturlig tilstand. Alkoholbruk representerer en betydelig belastning for brukerens kropp og helse, og det er en kvalitetsreduserende faktor for alle som utsettes for andres alkoholpåvirkning. Enhver fyllesituasjon er en potensielt farlig situasjon, både for den som drikker og for omgivelsene.

FOTO: Tatt med en ukjent kamera 03/19 2017

 

Retten til å drikke alkohol er ikke bare et personlig valg, men et politisk og samfunnsmessig spørsmål. Retten til å nyte alkohol på offentlige steder styres av regler for skjenketid, som kommunene har myndighet til å innskrenke eller utvide. I dag kan dette reguleres innenfor skjenkedøgnet som varer fra kl. 06.00 til kl. 03.00 neste dag.

Bergen, som tidligere hadde strengere skjenkeregler enn alkoholloven, åpner nå for salg på høytidsdager, og utesteder kan holde åpent til kl. 03.00. Dette innebærer:

  • Alle utesteder kan skjenke til kl. 03.00.
  • Salg av alkohol på julaften.
  • Utvidet salg av alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften til kl. 18.00 (fra 16.00 tidligere).
  • Salg av alkohol fra kl. 06.00 om morgenen (før fra 08.00).
  • Parker og byrom er ikke lenger alkoholfrie soner.

Vi leser i dag at Politiet i Bergen er misfornøyd med gårsdagens feiring. Operasjonsleder Tatjana Knappen i politiet forteller om mye vold og mange hundre oppdrag fra morgenen 17. mai og gjennom natten. Dette går igjen i flere av landets aviser. Det er etter min mening en skam!

FOTO: BT 18. mai 2024

 

Individets frihet må balanseres mot ansvar for andre. Alkoholproblemer skader mange og innskrenker andres frihet. Den økte tilgjengeligheten av alkohol de siste årene, med lengre skjenketider og økonomiske interesser i høysetet, har gjort at vi prioriterer individets rett til å drikke over samfunnets behov for trygghet.

17. mai er barnas dag, og vi må ta konsekvensene av dette. Barn har rett til å skjermes fra de negative konsekvensene av voksnes alkoholbruk. Vi bør prioritere barnas trygghet og velvære over individets rett til å konsumere alkohol. Samfunnet må revurdere sine prioriteringer og innføre strengere reguleringer for å sikre at nasjonaldagen forblir en trygg og gledelig feiring for alle.

Når vi lar feiringen av vå nasjonaldag overskygges av fyll og bråk, svikter vi både barn og voksne. Friheten vi feirer, bør være en frihet fra vold og utrygghet. Vi må kunne feire nasjonaldagen på en måte som inkluderer og trygger alle, spesielt de minste blant oss. Det er på høy tid at vi gjenoppretter balansen mellom individuell frihet og ansvar for fellesskapet. Vi kan ikke tillate at vår nasjonaldag blir ødelagt av destruktiv adferd. Det er på tide å ta tilbake 17. mai som en dag for alle, en dag som virkelig hedrer Norges frihet og de verdiene vi holder kjære.

FOTO: Ivar Husevåg Døskeland from Oslo, Norway, CC BY 2.0
FOTO: Ingleson

 

17. mai nærmer seg, og hva er vel bedre enn å feire med hjemmelaget bakst? I år har jeg valgt å slå sammen to deilige surdeiger – en klassisk loff og en smakfull julekake. Mange vegrer seg for å starte med surdeig, men jeg kan forsikre deg om at det blir både enkelt og utrolig tilfredsstillende når du først får dreisen på det. I dette blogginnlegget deler jeg oppskriftene og noen tips for å gjøre surdeigsbaksten til en lek. La oss sette i gang!

Surdeig har fått et rykte på seg for å være komplisert, men sannheten er at det handler om å venne seg til en rutine. Når du først har fått en levende surdeigstarter, er det ikke så mye ekstra arbeid som kreves. Dessuten gir surdeigen en unik smak og tekstur som er vel verdt innsatsen. Når du lykkes med surdeigsbakst, vil du oppdage hvor utrolig smakfullt det kan være.

FOTO: Canva

 

Til 17. mai har jeg valgt å lage en julekake som passer perfekt til frokostbordet, samt klassisk loff som kan nytes til kvelden, kanskje sammen med reker. Her er oppskriftene for deg som har lyst til å prøve.

Oppskrift på Surdeigsloff

Ingredienser:

  • 500 g hvetemel
  • 300 ml vann
  • 100 g aktiv surdeigsstarter
  • 10 g salt

Fremgangsmåte:

  1. Bland surdeigsstarteren med vannet i en stor bolle.
  2. Tilsett melet og bland godt til deigen begynner å samle seg.
  3. La deigen hvile i 30 minutter (autolyse).
  4. Tilsett saltet og elt deigen til den er smidig og elastisk.
  5. La deigen heve i romtemperatur i 4-6 timer, til den har doblet seg i størrelse.
  6. Form deigen til en loff og legg den i en godt melet brødform.
  7. La deigen etterheve i 1-2 timer.
  8. Forvarm ovnen til 230°C og stek brødet i 20 minutter. Senk temperaturen til 200°C og stek videre i 20-25 minutter til brødet er gyllent og gir en hul lyd når du banker på det.
  9. Avkjøl på rist før du skjærer i det.
FOTO: Canva

Oppskrift på julekake

Ingredienser:

  • 500 g hvetemel
  • 250 ml melk
  • 100 g aktiv surdeigsstarter
  • 75 g sukker
  • 75 g smør, romtemperert
  • 1 egg
  • 1 ts kardemomme
  • 150 g rosiner
  • 50 g hakket sukat (valgfritt)
  • 10 g salt

Fremgangsmåte:

  1. Bland surdeigsstarteren med melken i en stor bolle.
  2. Tilsett melet, sukkeret, egget, kardemommen og bland godt.
  3. Arbeid inn smøret litt etter litt til deigen er smidig.
  4. La deigen hvile i 30 minutter.
  5. Tilsett saltet og elt deigen til den er glatt og elastisk.
  6. Arbeid inn rosinene og eventuelt sukat.
  7. La deigen heve i romtemperatur i 4-6 timer.
  8. Form deigen til en rund kake og legg den på en bakeplate.
  9. La deigen etterheve i 1-2 timer.
  10. Forvarm ovnen til 200°C og stek kaken i 30-35 minutter til den er gyllenbrun.
  11. Avkjøl på rist før servering.

Å bake med surdeig krever litt tålmodighet, men resultatet er verdt hvert minutt. Når du først har blitt vant til prosessen, vil du oppdage hvor enkelt og tilfredsstillende det kan være.

FOTO: https://www.utdanningibergen.no/studiebyen-bergen/om-bergen/17-mai-i-bergen/

FOTO: Canva

 

Jesus sa: Jeg er den sanne vinstokken, og min Far i himmelen er gartneren. Han skjærer bort hver gren på meg som ikke bærer frukt. De grenene som bærer frukt, beskjærer han, slik at de kan bære enda mer frukt. Dere er allerede forandret gjennom det budskapet dere har fått høre fra meg. Fortsett derfor å bli i meg, så skal jeg være i dere. En gren kan ikke bære frukt dersom den ikke har sitt feste i vinstokken. På samme måten kan ikke livet deres bære frukt om dere ikke blir i meg. (Joh. 15 1-4)

Dette bibelverset fra Johannes-evangeliet illustrerer en kraftfull metafor som Jesus bruker for å understreke viktigheten av vår tilknytning til ham. Han sammenligner seg selv med et vintre, og oss mennesker med grenene. I likhet med hvordan en gren må være fast knyttet til treet for å kunne motta næring og vokse, må også vi være dypt forbundet med Jesus for å kunne bære frukt i livene våre.

Den frukten vi bærer som kristne, stammer ikke fra våre egne anstrengelser, men er et resultat av Den Hellige Ånds arbeid i og gjennom oss. Det er Åndens frukter, slik de er listet opp i Paulus’ brev til galaterne, kapittel 5, vers 22-26: kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet, og selvkontroll. Disse egenskapene er ikke bare ønskelige kvaliteter, men essensielle bevis på en levende, aktiv tilknytning til Kristus.

FOTO: Canva

 

For at vi som disipler skal bære frukt, er det et krav som stilles: Vi må leve i et nært fellesskap med Jesus, la oss forme av ham og hans lære. Dette fellesskapet er ikke bare en passiv tilstand, men en aktiv deltagelse i spirituelle disipliner som bønn, meditasjon, bibelstudium, og fellesskap med andre troende. Gjennom disse praksisene styrker vi vår relasjon til Jesus og lar hans nærvær transformere oss innenfra.

Å opprettholde en tett forbindelse med Jesus er nødvendig for at vi skal kunne nå vårt fulle potensiale som kristne. På samme måte som en gren ikke kan produsere frukt på egen hånd uten å være forbundet med treet, kan vi heller ikke produsere den åndelige frukten som er tegn på et sunt og voksende åndelig liv uten en levende og nærende tilknytning til vår Herre og Mester.

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Surdeig har en rik og lang historie som når tilbake til eldre tider. De eldste kjente bevisene for surdeigsbaking kommer fra Egypt i omtrent 4000 f.Kr., men det er sannsynlig at det har blitt brukt mye lenger enn det. Gjennom historien har folk brukt surdeig for å bake brød og andre bakverk, i tillegg til øl og vin.

Surdeig er et hevingsmiddel som produserer naturlig gjæring som gir brødet en lett søtlig smak og en perfekt sprøhet. Det er laget av naturlig surdeig starter, mel, vann og litt salt. Surdeig har en lengre hevetid enn kommersielt bake gjær, noe som gir den tid til å utvikle komplekse, friske smaker.

FOTO: Ingleson

 

I Norge har surdeig vært en viktig del av kulturen siden vikingtiden, og en av de eldste oppskriftene er et såkalt surdeigbrød fra 1500-tallet. Gjennom årene har denne fremgangsmåten klart å opprettholde sin popularitet takket være den spesielle smaken og kvaliteten som følger med en sakte fermentering. I dag er surdeig populært igjen på grunn av sin uslåelige smak og helsemessige fordeler.

Det finnes mange fordeler ved å bruke surdeig til baking:

  • Bedre smak: Surdeig gir brødet en mye dypere og kompleks smak, takket være den naturlige fermenteringen.
  • Sunnere: Da fermenteringen øker ernæringsinnholdet i brødet og gjør det lettere for kroppen å ta opp næringsstoffene.
  • Miljøvennlig: Surdeig produseres av å fornye en liten mengde surdeig-starter hver gang. Det er ingen behov for kjøp av nytt gjær, noe som reduserer avfallet og sparer deg for unødvendige kostnader.

Men det er ikke uten sine ulemper:

  • Lengre hevetid: Surdeig tar lengre tid å heve enn vanlig gjær, og kan være utfordrende for folk med mindre tålmodighet.
  • Krevende: Surdeig krever mer erfaring og kunnskap enn tradisjonell gjær for å oppnå gode resultater.
FOTO: Ingleson

Det kan være en motforestilling at surdeig tar litt lengre tid å heve, men i praksis er det kun denne tiden som er ventetiden. Gjør det til en vane å ha rutiner på baking, for eksempel planlegge bakedager med resten av ukedagene, og du vil raskt få det til å fungere.

I tillegg til den store smaken og kvaliteten, gir baksten deg flere prisfordeler. Du kan spare penger på brød, og unngå både kostnadene og miljøbelastningen som følger med forpakning og transport.

Surdeig er et fantastisk valg for å lage ditt eget hjemmebakte brød, med mange fordeler som veier opp for ulempene.

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Få land i verden kan skryte av like mange boligeiere som Norge. I løpet av livet vil godt over 90 % av nordmenn eie sin egen bolig, og til enhver tid eier nesten åtte av ti nordmenn sitt eget hjem. I andre velstående europeiske land ser situasjonen derimot annerledes ut. I Sverige eier for eksempel kun 69 % sin egen bolig, i Danmark er tallet 63 %, og i Tyskland er det ikke mer en 52 % eier sin egen bolig.

For to år siden tok vi et valg som kan virke dramatisk for mange: Vi forlot Østlandet, hvor vi hadde bodd hele livet, og flyttet vestover. Det var et stort valg fylt med usikkerhet om det var det rette og om vi ville trives på det nye stedet.

Å kjøpe sitt eget hjem er en stor investering og et valg som påvirker trivsel og tilhørighet, spesielt når man nærmer seg pensjonsalderen og ønsker å planlegge for fremtiden. Det å flytte til et helt nytt sted innebærer en usikkerhet knyttet til hvor man ønsker å slå røtter og hvor man antar at man vil trives. Man må bli kjent med et nytt sted og etter hvert danne seg en mening om hvor man tror man vil bosette seg på sikt.

 

FOTO: Ingolf from Berlin , Deutschland

 

Vi valgte derfor å utsette huskjøp og heller leie bolig, selv om det kan virke radikalt i et samfunn der de fleste eier sin egen bolig. To faktorer var avgjørende for denne beslutningen: kostnadene ved å leie og risikoen for korte leiekontrakter og en ustabil bosituasjon. Kostnadsmessig er det å leie vært uproblematisk. Vi har en relativt god inntekt og var godt voksne da vi etablerte oss i vår egen bolig. Boutgiftene er ikke vesentlig større enn vi var vant til. Selv om vi ikke betaler ned på egen gjeld, er dette noe vi kan leve med for en kort periode.

En ustabil bosituasjon har imidlertid blitt en realitet. Den første leiligheten vi flyttet inn i viste seg å være preget av såpass mye fukt at vi var nødt til å flytte. Til tross for en ny langtidskontrakt, står vi igjen på flyttefot fordi huseieren har besluttet å selge.Man skulle tro at dette ville skape utrygghet og frustrasjon over stadige endringer, men vi har funnet en god tilnærming til situasjonen.

FOTO: Canva

 

Vi har valgt å ha få personlige ting rundt oss. Siden vi leier møblerte hjem, er det meste av våre ting pakket ned mens vi venter på å flytte inn i vårt fremtidige hjem. Overraskende nok trenger man ikke mange ting for å føle seg hjemme. Jeg har med meg noen bilder, favorittbøkene mine, mitt eget servise og ting jeg liker å holde på med. Selv om de tre hjemmene vi har bodd i er møblert forskjellig, har jeg klart å gi dem et personlig preg og føle at jeg hører til.

Å velge riktig har blitt vårt hovedfokus i denne prosessen, både med tanke på hvor vi skal bo, men også fordi jeg ønsker å bo i nærheten av mitt eneste barn. Hun er min nærmeste familie, og jeg ønsker å investere tid og ressurser i å bygge et liv der hjertet mitt ligger.

Selv om veien hit har vært uforutsigbar, har jeg lært at å være åpen for nye opplevelser og tilpasse seg nye situasjoner gir perspektiv og en beundring for det. I mellomtiden bruker vi tiden til å bli kjent med stedet vi skal bo, for å ta et godt og veloverveid valg når vi til slutt flytter inn i det vi håper blir en varig bolig inn i alderdommen.

FOTO: Canva
FOTO: Canva

 

I vårt jag etter perfeksjon og styrke møter vi ofte våre egne begrensninger og skrøpeligheter. Dette kan føre til frustrasjon og usikkerhet. Men hva om vår største svakhet faktisk kan bli vår største styrke?

Nådens kraft i våre liv

Bibelverset 2. Korinter 12:9 oppmuntrer oss til å vurdere denne paradoksale sannheten.

Men han sa til meg: ‘Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.’ Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

Apostelen Paulus deler en dypt personlig opplevelse i dette verset. Han ber om å bli befriet fra en “torn i kjødet”, en metafor for en eller annen form for lidelse eller svakhet. Svaret han mottar fra Gud er både overraskende og opplysende: “Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.” Dette svaret er ikke bare en trøst, men også en utfordring til hvordan vi vanligvis tenker på kraft og svakhet.

Guds nåde er et sentralt tema i kristen tro og symboliserer ufortjent godhet og barmhjertighet. Når vi står ansikt til ansikt med våre egne begrensninger, er det lett å føle at vi ikke er gode nok. Men dette verset minner oss om at Guds nåde ikke bare er tilstrekkelig; den er alt vi trenger. Det er i vårt mest sårbare øyeblikk at Guds nåde kan skinne sterkest.

FOTO: Kristiansen

 

Skrøpelighet som rom for vekst

Paulus sier videre at han “vil helst rose seg av sin skrøpelighet”. Dette er ikke en masochistisk glede i lidelse, men en erkjennelse av at det er i svakheten vår at vi kan oppleve Guds kraft mest direkte. Vår skrøpelighet er ikke et hinder for Guds verk; det er en mulighet for Gud til å virke.

Når vi aksepterer våre begrensninger, åpner vi opp for at noe større enn oss selv kan utfolde seg. I stedet for å kjempe imot, kan vi omfavne vår skrøpelighet og se hvordan den kan bli et rom hvor vi og andre kan oppleve mer av Guds kraft og nærvær.

Praktiske betydning for hverdagslivet

Hva betyr dette for oss i vårt daglige liv? Først og fremst, en oppfordring til å slippe taket i behovet for å være perfekt. Det betyr også å være mer åpen om våre utfordringer og å søke støtte. I fellesskap med andre, både i bønn og praktisk hjelp, kan vi oppleve hvordan svakhet kan omdannes til styrke.

Dette perspektivet oppmuntrer oss til å ha en dypere selvaksept og en større tillit til at vi ikke er alene i våre kamper. Vi bæres av en nåde som er større enn våre feil og mangler.

Når vi reflekterer over dette kraftfulle budskapet, kan vi finne nytt håp og ny styrke, selv i det som ser ut som våre største nederlag.

KANSKJE DET ER I DET VI ANSER SOM VÅRT STØRSTE NEDERLAG, AT VI FAKTISK FINNER VÅR STØRSTE SEIER.