“Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper”.
Salme 30:11 er en påminnelse om at vi ikke trenger å bære våre byrder alene, og at det alltid er håp og trøst å finne, enten i vår tro, i de rundt oss, eller i oss selv.
Har du noen gang vært i en situasjon hvor du føler deg helt fortapt og uten håp? Kanskje har du opplevd noe så smertefullt eller skremmende at du bare ønsker at noen, eller noe, kunne hjelpe deg? Dette er noe mange av oss kan kjenne oss igjen i, uansett om vi har en religiøs tro eller ikke. Det er i slike øyeblikk at mange mennesker vender seg til bønn som en siste utvei, et desperat rop om hjelp når alt annet føles umulig.
Verset “Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!” kommer fra Salmenes bok i Det Gamle Testamentet. Her ser vi noen be om hjelp. De sier egentlig: “Gud, vær så snill å høre på meg og vær snill mot meg. Gud, hjelp meg.” Det er en enkel, men kraftig bønn. Kanskje kan vi alle forstå følelsen av å være desperat etter hjelp og støtte. Når vi sier “Hør, Herre, og vær meg nådig!”, ber vi egentlig om å bli hørt og om å få hjelp når vi trenger det mest.
Når vi leser “Herre, vær min hjelper!”, ser vi en anerkjennelse av at vi ikke kan klare alt på egen hånd. Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet, men på styrke. Det viser at vi er ærlige med oss selv og andre om våre begrensninger. I dagens samfunn blir det ofte sett på som en dyd å være selvstendig og klare seg selv, men det er viktig å huske at ingen av oss er superhelter. Vi trenger alle hjelp fra tid til annen, og det er helt greit.
Dette verset kan være til stor hjelp i vanskelige tider. Når vi er syke, har økonomiske problemer, går gjennom personlige kriser, eller føler oss overveldet, kan vi bruke denne enkle bønnen som en kilde til trøst og håp. Å si “Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!” kan bli en påminnelse om at vi ikke er alene. Det gir en følelse av at det er noe, eller noen, som er der for å støtte oss gjennom de tøffe tidene.
Det er naturlig for mennesker å føle seg desperate og vende seg til bønn i vanskelige tider. Når vi står overfor store utfordringer eller føler oss maktesløse, søker vi ofte noe større enn oss selv for støtte og trøst. Salme 30:11 minner oss om at det alltid er en kilde til hjelp og styrke tilgjengelig for oss, uansett hva vi tror på. Selv om vi ikke er dypt religiøse, kan det å søke håp og trøst i noe større enn oss selv gi en følelse av ro og trygghet.
Mange mennesker tyr til bønn som en siste løsning når livet føles overveldende, når det føles som om vi står på kanten av stupet. I disse øyeblikkene, når vi har prøvd alt annet og fortsatt føler oss hjelpeløse, kan bønn være en måte å søke etter håp og støtte. Dette verset gir oss et språk for den dype, menneskelige erfaringen av å være i nød og å søke hjelp utenfor oss selv.
Bønn om hjelp og nåde er ikke noe som bare er forbeholdt spesielle anledninger eller religiøse seremonier. Det kan være en del av vårt daglige liv, en måte å erkjenne vår avhengighet av andre og noe større enn oss selv. I de små og store utfordringene vi møter, kan denne bønnen være en konstant kilde til styrke og oppmuntring.