Det å kunne gå en lengre tur uten å stabbe seg fremover med stive ledd, er en fantastisk opplevelse for en revmatismepasient! Når en faktisk befinner seg i november er det en sann velsignelse.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om “Å leve med revmatisme.” Der peker jeg på at opphold i «subtropisk» klima ofte bidrar til mindre smerte og stivhet og/eller mindre engstelse for å få smerte i affiserte ledd. Noe som igjen bidrar til at det blir lettere kunne utføre fysiske aktiviteter. Det er noe av det jeg virkelig har fått kjenne på i disse dagene.
Her hvor jeg holder til, mellom Riviera del Sol og La Cala de Mijas, er det bygget flere kilometer med gangvei som det er helt fantastisk å gå på. Ikke bare er det utsikten til havet, men det å gå på tre underlag er veldig mye bedre for leddene enn å gå på asfalt. Turen i dag gikk fra Playa Riviera til Resturant Antonio og tilbake. Det er ikke lange stykke, men alt er bedre enn å bli sittende!
Siden mai har jeg forsøkt å få til et bedre kosthold for å gå ned noen kilo. Dette kan du lese mere om i “En kostholdsreise” hvis du ønsker. Jeg er overvektig, noe som også er en ekstra belasting på leddene. Det for meg å kunne bevege meg jevnlig på denne tiden av året er derfor en viktig del av helhets situasjonen. Da er det virkelig en gave å få gjort det i en temperatur som jobber med meg og ikke mot meg!
Så her sitter jeg altså nok en ettermiddag med en fantastisk utsikt til Gibraltar og kjenner at livet faktisk er ganske ok! Jeg har gått dagens tur i fantastiske omgivelser. Jeg kjenner både kropp og sjel har det bedre enn jeg kunne drømt om hjemme på denne tiden. Snart går solen ned, men værmeldingen de neste dagene viser samme temperatur og lett overskyet som i dag. Jeg er utrolig takknemlig for hver eneste dag her nede i varmen!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
Etter 6 måneder uten strikking på grunn av heftig eksem har det nå lykkes meg å begynne å strikke igjen. Jeg tør selvfølgelig ikke gå over på rent ullgarn, for jeg har mistanke om at det er det jeg faktisk reagerer på. Nå strikker jeg derfor i et blandingsgarn; Lerke fra House of Yarn.
Det er godt å strikke i men veldig annerledes enn å strikke i ren ull som “blomstrer på en helt annen måte. Mønsteret er lastet ned fra Ravelry og er laget av Irina Anikeeva – IrmianDesign. Jeg er utrolig glad i strukturstrikk og har på en måte oppdaget hennes design. Hun har fantastisk mange flotte oppskrifter i strukturstrikk! Jeg har allerede valgt med et nytt mønster til nytt prosjekt.
Ellers er det ingen hemmelighet at jeg savner ullgarn! Jeg har stort sett strikket i norsk ullgarn fordi jeg liker hvordan det “blomstrer”, det er behagelig å ha på seg. Det finnes utrolig mye spennende garn i norsk ull både fabrikkfarget og håndfarget og mye ligger nå i garnlageret uten å bli brukt.
Jeg skal imidlertid nyte det å strikke med behandlet ull eller bomull så har jeg noen fantastiske skatter med håndfarget superwash liggene som skal bli morro å ta frem og bruke på neste prosjekt! Nå gleder jeg meg imidlertid til å bli ferdig med denne toppen!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
FOTO: Ingleson
Det er ingen hemmelighet at jeg er en av mange som elsker varme og godt vær. Riktignok ikke for varmt, men mellom 18 og 23 grader er drømme temperatur for meg! Det er en av grunnene til at jeg trives så inderlig godt med å bo i Larkollen, på folkemunne kalt Norges riviera! Her er det tidlig vår, en fantastisk flott sommer og deilig senhøst.
Når vinteren kommer kryper jeg imidlertid inn i meg selv. Ikke bare blir jeg inaktiv og stillesittende, jeg har siden 1996 opplevd å gå inn i det mange kaller for vinterdepresjon. De feste av oss påvirkes av dagslysvariasjonen fra årstid til årstid og det er vanlig å oppleve humørsvingninger i mild form. En tilstand de fleste lever greit med. Vinterdepresjon er imidlertid en tilstand som typisk dukker opp i mørketiden og de som er diagnostisert med vinterdepresjon, reagerer mye sterkere og alvorligere når det går fra sommer til høst og vinter. (NHI.no)
FOTO: Ingleson
Etterhvert har lært meg selv og kjenne. Jeg har lært meg hvordan organisere livet på en måte som forhindrer de mest destruktive sidene. For meg handler det mye om sosial isolasjon, det å slutte å spise og å slite med normal døgnrytme. Dette har jeg altså levd med i så mange år at det er blitt min egen private “høststorm” som dukker opp til faste tider hvert år. Jeg har heldigvis fungert godt i familieliv, arbeidsliv og blant nære venner. Jeg er ikke spesielt utadvendt men lever godt med “min flokk” som kjenner meg, setter pris på meg og som vandrer sammen med meg!
Nå, når jeg nå ikke lengre er i jobb, er jeg så heldig at muligheten for å reise sørover har åpnet seg. Det gjør månedene fra oktober til mars mye enklere å komme igjennom. Det å bryte opp mørketiden i varmere strøk er ikke bare et gode for den fysiske helsen, det er en gave for den psykiske helsen også. Jeg blir rett og slett gladere av det og jeg forkorter de tyngste månedene i hver ende.
Å her sitter jeg altså en varm november ettermiddag og ser utover Middelhavet. Snart går turen ut for å spise. I kveld skal jeg kose meg med deilige lammekoteletter på El Cortijillo. Jeg har fortsatt 11 dager igjen før turen går nordover igjen, noe jeg er enormt takknemlig for!
Når jeg så lander i vinternorge i midten av november er det ikke lang tid til igjen til advent. Adventstiden er en tid jeg setter utrolig pris på. En ventetid fylt med god stemning og juleforberedelser der jeg tidvis senkede skuldre. Jeg koser meg med å ordne og stelle i stand til jul, og selve julefeiringen forbeholdes nære og kjære. Sånn finner jeg min egen rytme og lever det livet jeg synes er godt å leve!
DETTE ER MIN HVERDAGSBLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Du finner meg på Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
I dag kan vi lese i VG at smittetrenden er økende:
og at man i Trondheim nå hever beredskapen på sykehuset til gult nivå:
“Situasjonen er nå så alvorlig at den truer pasientsikkerheten, sier sykehusdirektør Grethe Aasved i en pressemelding.” (Sitat VG i dag)
Jeg er ikke av de som er “koronaskeptiker” eller “vaksinemotstandere.” Derimot er jeg en av de i risikogruppa som har fått min tredje dose med vaksine. Det er jeg forøvrig utrolig takknemlig for. Jeg har så langt ikke opplev noen bivirkninger knyttet til vaksinen. Jeg er heller ikke av de som har store innvendinger mot hvordan denne epidemien er taklet. Ting kunne sikkert vært gjort annerledes, men man har gjort så godt man har kunnet.
Gjennom hele denne tiden har jeg vært av de som har vært redd for smitten og i stor grad isolert meg. Jeg har hatt mulighet for å få varer på døren og hatt noen få nære personer jeg har kunnet ha sosial kontakt med.
Jeg har imidlertid sett hvilke belastning denne epedimien har hatt på samfunnet forøvrig, men mest på enslige i alle aldersgrupper. Vi mennesker er sosiale vesen og er grunnleggende avhengig av menneskelig kontakt. Mange har på tross av disse utfordringene lojalt stilt opp på dugnaden i påvente av at fler og fler innbyggere blir vaksinert slik at nære og kjære i risikogrupper i tillegg til samfunnet som helhet skal få den beste beskyttelsen vi på dette tidspunktet har.
Det er utrolig imponerende!
Når jeg nå leser at tallene på smitte igjen øker kjenner jeg en viss tretthet. Når jeg så går nærmere inn i statistikk over syke, innlagte og personer som mottar respiratorbehandling pr. dags dato blir jeg skremt og ganske frustrert når vaksinasjonstallet for 2. gangsvaksinerte faktisk ligger på 3 743 139 peroner.
I dag ned 2. november melder at 20 personer mottar respiratorbehandling. Det er samme antall som det gjennomsnittlig lå på november og desember i fjor.
Det er igjen, sentralt og i media, diskusjoner om man skal innføre nye nasjonale eller lokale tiltak.Tromsø har i samarbeid med FHI utviklet følgende tretrinnsmodell som, etter min mening, ser ganske lik de vi så på samme tid i fjor.
1. Tiltak for å hindre smitte fra ukjente
- Påbud om bruk av munnbind på offentlig sted innendørs
- Påbud om bordplassering og bordservering på serveringssteder
- Påbud om faste tilviste plasser på arrangementer
- Påbud om avstand mellom deltakere på treningssentre og bassengbad
- Påbud om faste tilviste plasser på opplevelsesaktiviteter, alternativt bruk av munnbind
2. Tiltak for å bremse smitte mellom kontakter i fritiden
- Forbud mot turneringer i idretten (for voksne over 18 år)
Anbefalinger
- Maksimalt 20 personer i sosiale sammenkomster i private hjem
- Anbefalt avstand i henhold til veileder ved korøvelser og korpsøvelser
3. Tiltak for å bremse smitte på arbeidsplasser/skoler
Forskrift:
- Innføre påbud om hjemmekontor der dette er mulig og hensiktsmessig
- Innføre trafikklysmodellen i skoler og barnehager
Anbefalinger:
- Økt bruk av digitale møter
- Unngå sosiale sammenkomster på tvers av organisasjonen
Det er da jeg kjenner på at jeg blir frustrert og rimelig lei Covid 19. Misforstå meg rett! Jeg er ikke uenig i at tiltak bør settes inn og at det lages gjennomarbeidede planer for hvordan den enkelte kommune skal møte et økt smittetrykk. Så er det selvfølgelig slik at samfunnet i dag er langt mere åpent enn det var for ett år siden og at befolkningen tåler et slikt smittetrykk mye bedre med vaksine.
Det jeg faktisk er bekymret for er hvor effektiv denne vaksinen er, og om vi nå må leve med å vaksineres med jevne mellomrom. Mellomrom som da er langt hyppigere enn for annen vaksinering. Jeg er rett og slett bekymret for at samfunnet har fått en ny og aggressiv folkesykdom vi må leve med i lang tid fremover!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
I fjor kastet jeg med på Frøken K sin “Rååååsasamstrikk 2020” og designet oppskrift på et par enkle, men elegante pulsvarmere. Denne oppskriften ble senere lagt ut på Ravelry. Vi går nå inn i vinterhalvåret og noen av dere kunne kanskje trenge et par varmende pulsvarmere eller et lite strikkeprosjekt i november. Kan også anbefales som julegave!
Pink Lady pulsvarmere
Størrelser
XS (S) M (L) XL
Vidde
Det er noe spenn i strukturen.
9 (10) 11 (12) 13 cm
Lengde
20 (20) 21 (22) 23 cm eller ønsket lengde.
Garn/strikkefasthet
22 masker per 10 cm på pinne 3 – 3 ½ eller det du må ha for å få korrekt strikkefasthet.
Garnbutikken Fortunas Høylandsull, Rauma Finull PT2, Filcolana Pernilla, Pickles Merino Bliss eller garn som passer til den angitte strikkefastheten. Kan også strikkes med en tynnere ulltråd sammen med mohair.
Pinner
Størrelse 3 – 3 ½ lang nok til «magicloop», eventuelt strømpepinner til ermer.
OPPSKRIFTEN KAN DU LASTE NED HER!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
Tiden flyr og når jeg nå ser tilbake på endel av de utflukter vi har hatt på disse Spaniabasøkene våre er det spesielt ett minne som dukker opp. Det er turen til Alhambra i Granada i 2016. Jeg har faktisk vært der en gang tidligere også, i 1992, så jeg var utrolig spent på å komme tilbake.
Alhambra i Granada ligger på Sabika-høyden, mellom elvebassengene Darro og Genil. Muslimene – eller maurerne, som de gjerne kalles – regjerte i Spania fra 711 til 1492. Alhambra ble bygget av maurerne i tiden mellom 1248 og 1354, under styre av Al Ahmar og hans etterkommere.
Den siste byen som falt for gjenerobringen, reconquista, var nettopp Granada. Byen hadde da vært maurisk hovedstad siden 1238, to år etter at Cordoba falt.
På spansk betyr Alhambra ‘rød festning’ på grunn av den rødlige fargen som bygningen fikk da solen skinte ved solnedgang.
Hele anlegget bygget for å huse emiren og hans domstol, men også hagene hadde sin funksjon. Et hus kunne ikke unnfanges uten hager eller frukthager. Man ønsket å kunne gå et sted å slappe av, og beskytte seg mot de høye temperaturene som kan nås om sommeren.
Alcazaba er en av de eldste delene av Alhambra. Den ble bygget i løpet av Mohamed I, som beskyttet slottet med en mur, og fikk bygget tre tårn: Quebrada, Tribute og Vela.
Når vi forlater den nordlige veggen av Alhambra på vår venstre side, finner vi et stort basseng i midten av det de kaller Partal. Begrenset med en rekke bygninger bygget antagelig rundt 1300 og her kommer vi til selve juvelen i Alhambra, Nasrid-palasset – eller rettere sagt palassene.
Her finner du bueganger, arabisk kalligrafi, fontener, farget glass, marmorgulv, detaljerte flisemønstre og kunstferdige skulpturer bidrar alle til den stemningsfulle eleganse som er så karakteristisk for Alhambra. Det sies til og med at visse elementer av designet er gjenbrukt i det berømte Taj Mahal i India.
Generalife, de er navnet på de frodige hagene rett øst for Alhambra. Generalife kan lett forveksles med Alhambras egne hager, men de er faktisk en selvstendig enhet med sitt eget lille palé.
Navnet menes å stamme fra det arabiske Jannat al-‘Arīf, som betyr ‘Arkitektens Hage’. Det er en livgivende oase, hvor skiftende regenter har nytt en stille stund omgitt av frodig beplantning og elegante fontener.
Hagene som vi ser i dag, er imidlertid blitt renovert i en nyere tid: rundt 1930-tallet. den opprinnelige arabiske designen har blitt respektert, siden det faktisk antas at Nasridene i dette området, spesielt i nærheten av elven Darro, bygde sin første palatslige bosetning.
Alhambra er så absolutt i en klasse for seg. Det er det største, mest imponerende og historisk viktige av alle Spanias mauriske palasser med arkitektoniske detaljer og labyrintiske hager. I 1984 ble Alhambra utnevnt til Verdensarvsted av UNESCO.
Det er nesten ikke mulig å få med seg alt på ett besøk så jeg ønsker å ta turen tilbake når anledningen byr seg! For deg som har lyst på en tur til dette fantastiske stedet er finner du informasjon om billetter osv. HER.
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
Jeg hadde vel aldri trodd jeg skulle komme til å skrive et blogginnlegg om Stjernekamp, men i dag ble jeg rett og slett tatt litt på sengen. Jeg har hele tiden vært Klar på at det to som kom til årets finale begge var verdige vinnere.
Gjennom alle programmene og de ulike sjangrene har jeg imidlertid følt at Alexandra Rotan har utfordret seg selv og utviklet både stemme og prestasjon. Bjørn Tomren har vist en unik musikalitet og en integritet det er sjelden å se i vårt lille land. Jeg har imidlertid opplevd at han har “safet” noe i valg av sanger innenfor de ulike sjangeren. Min favoritt før kveldens episode var derfor Alexandra Rotan.
Etter innledningsnumrene opplevde jeg nok at begge stod ganske likt. Jeg var derfor utrolig spent på de tos siste sangene og begge var helt fantastiske!
Den som allikevel imponerte meg mest var Bjørn Tomren. Det å velge låten «I Wanna Dance with Somebody» og strippe den så ned var for meg et kunststykke. Det å “transformere” en låt jeg har hørt tusenvis av ganger og klare løfte tekst og stemning langt utover orginalen er etter min mening et artistisk kunststykke! Jeg var praktisk talt solgt!
Så skal det sies at jeg sitter igjen med en enorm respekt for Alexandra Rotan. For en stemmeprakt og musikalsk utvikling hun har vist igjennom denne sesongen! Det ville vært en like stor seier om hun tok førsteplassen. Begge ville definitivt vært verdige vinnere.
Alexandra Rotan har en flott karriere så langt og vil kunne fortsette å vokse inn i himmelen. Bjørn Tomren har imidlertid et talent og en musikalitet som virkelig fortjente å bli oppdaget av allmenheten!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
Etter en relativt grå start på morgenen, med lyst til å krype tilbake under dynen, fikk jeg etterhvert fart på meg! Skydekket ble lettere og sommerdagen gjorde sin entre! Temperaturen har sunket endel grader fra vi kom, så nå er det ideelt for meg. Det vil si mellom 20 og 22 grader. Igjen slår de “engelske genene” igjennom. Fruen tåler nemlig ikke varme 😅
Det gjorde godt med en gåtur langs stranden. I tillegg fikk jeg mulighet til å nyte øyeblikket og bare titte på verden. Jeg er nemlig av de som elsker å bare sitte på en benk å se på livet rundt meg.
Vi er stort sett uten en tur en gang om dagen, men det varierer om om vi spiser lunch eller middag ute og i dag ble det lunch. Den bar også preg av litt britisk stemning. Den ble inntatt på Biddy Mulligan´s Irish Pub i skyggen. Der var det akkurat passe med folk og maten smakte aldeles fortreffelig.
FOTO: Tyk, CC BY-SA 3.0 , via Wikimedia Commons
På dagens liste over gjøremål stor baking av rundstykker. Jeg hadde jo med meg grovbrød da vi reiste nedover noe jeg skrev om i “Med grovbrød i bagasjen“. Det som også var med nedover var tørrgjær, og i dag var planen å bake en ny runde med rundstykker. Jeg bakte en runde for en uke siden som ble litt “tung” så intensjonen i dag var å få de litt luftigere.
Forrige deig jeg satt var i hovedsak med sammalt hvete, så i dag satt jeg deigen med 50/50 hvete og sammalt hvete. Denne gange hevet deigen seg perfekt! Det var definitivt en oppmuntring. Så mens den sto og hevet hadde jeg en koselig telefonsamtale med min kjære datter. Hun står for tiden på flyttefot mellom to leiligheter.
Med en hektisk jobb som politisk rådgiver er det greit å undersøke når en kan få hjelp. Hun flytter ikke langt, kun ett kvartal. Da skulle man kanskje tro det gikk lettere, men da kan en liksom ikke bestille et flyttebyrå så det må rett og slett taes litt “peu om peu”. Da er det greit å få inn noen med “muskler” når de tyngste tingene skal flyttes! Men hun er en dame med god kontroll og evne til å planlegge!
Rundstykkene ble ferdig til middag og smakte faktisk deilig. Nå er det en gang for alle bevist at undertegnede fint klarer å bake grove rundstykker med spansk mel! Det gjør meg veldig glad for da slipper jeg å la meg friste av det deilige men akk så usunne hvite brødet! Dessuten passer disse rundstykkene langt bedre til kostholdsomleggingen min som så langt har vært et svært vellykket prosjekt. Den er for interesserte oppsummert i innlegget ” En kostholdsreise“.
Da gjenstår i grunnen å ønske folket en riktig god fredagskveld! Her blir det en tidlig aften etter det som altså viste seg å bli en deilig dag!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw
I dag ble det en hviledag i heimen. Det er lettere overskyet og blåser ganske kraftig, så her sitter jeg og ser på at bølgene bryter og lager hvitt skum. En fantastisk utsikt i seg selv! Jeg har hatt en lang frokost, en kopp kaffe og lest dagen aviser. Hva passer vel bedre da enn litt egenpleie!
Etter en lang og deilig dusj har jeg har rett og slett unnet meg et “mini-SPA” med diverse produkter som skal pleie og “stramme opp” huden. Nå er ikke jeg av de som løper og kjøper “fancy” produkter, men har fått gode råd av den unge frøkenen i familien og blitt utstyrt med til et “enkelt regime” som selv mor kan klare!
Nå skal det sies at huset er overrepresentert av menn, så tidvis kan det føles litt ensomt å være kvinne. Det er liksom litt ulike ting en er opptatt av. Da er det litt godt å ha en blogg der jeg kan utveksle litt boblende tanker og dagligdagse ting. Jeg er nok til vanlig en smule innadvent, men synes venninneprat og kvinnefelleskap er godt å ha tilgang til å ny å ne.
Dagen i dag blir nok viet til lydbok og strikking. Prosjektet går sakte men sikkert fremover og delen med “mønsterstrikk” er ferdigstilt! Nå er det bare “rettstrikk” igjen, noe som gjøres mens jeg titter på TV!
DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!
Du er velkommen til å følge min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Bloglovin;
https://www.bloglovin.com/blogs/midtveis-i-livet-21129857
Instagram;
YouTube kanal:
https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw