FOTO:
Ingleson

 

I går kveld hadde gubben og jeg en fantstisk kveld med deilig mat. Selv om prisene har økt også i Spania kan en med god samvittighet unne seg å gå ut en lørdagskveld. Vi er til en viss grad vanedyr, og har noen spisesteder her på solkysten vi liker å frekventere. El Cortijillo i La Cala de Mijas er et av stedene vi to ganger i uken spiser på når vi er nedover. Her er maten fantastisk og personalet utrolig trivelig.

 

FOTO: Ingleson

 

Her har vi også noen favorittretter som går igjen. Generelt er jeg utrolig glad i lammekjøtt og her har de fantastiske lammekoteletter som er umulig å motstå! Det er selvfølgelig masse annet å kose seg med her nede på solkysten, og det blir mange måltider med deilig fisk.

 

FOTO: Ingleson

 

Et par ganger i uken får imidlertid kjøtt forrang på menyen, og da ender jeg ofte opp med entrecote eller disse fantastiske lammekotelettene!

Så er det ikke bare jeg som er et vanedyr 😂  Gubben har lagt sin elsk på kylling i karri og kan nyte retten flere ganger i uken enten vi er på El Cortijillo eller andre spisesteder. Nå skal det sies at han selv understreker at denne her er favoritten.

 

FOTO: Ingleson

 

Siden det er lørdagskvelder slår vi til med en liten dessert på deling. Det er alltid godt med noe søtt, men en hel dessert på hver blir mye etter en stor middagsporsjon. Kveldens vinner var “Fresas con chocolate caliente y helado de vainilla”! En dessert å bli lykkelig av!

 

DETTE ER MIN BLOGG DER JEG I LEDIGE STUNDER DELER MINE TANKER OM LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN!

Du er velkommen til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Canva
FOTO: Canva

 

Det er ikke et ukjent fenomen at nøklene ikke befinner seg der de skal. Nøkler har en egen tendens til å forsvinne fra sine faste plasser eller der en trodde de ble lagt siste gang. Det er selvfølgelig noen som til enhver tid har stålkontroll på nøkkelknippet, men mange av oss opplever daglig å bruke både tid og irritasjon i jakten på nøkkelknippet. Jeg er definitivt ikke noe unntak!

 

FOTO: Ingleson

 

Hjemme har jeg selvfølgelig en fast plass til nøklene. Det er imidlertid ikke sjelden de har funnet veien til en jakkelomme, veske, handlebag eller en annens lomme. Ikke hvem som helst sin lomme heller, gjerne i gubbens lomme. Det er selvfølgelig lett å skylde på den andre, men i sannhetens navn forsyner nok jeg meg med hans nøkler når jeg ikke finner mine egne. Har jeg veske eller sekk forsøker jeg gang på gang å lage et system, men det funker ikke vet du. Da blir det opp og den i de forskjellige rommene før jeg tilslutt finner de i en liten bortgjemt lomme.

 

FOTO: Canva

 

Når en så er fire stykker på to nøkkelknipper gir dette grobunn til artige situasjoner:

  • Hvor ligger nøklene?
  • Hvem hadde nøklene sist?
  • Har vi noe fast nøkkel sted?
  • Hvem tok med seg nøklene ut?

Formiddagen idag ble til nok en runde med “Jakten på nøklene”. En skulle nesten tro det var ukas episode av “Jakten på kjæligheten”!

 

LOGO: Ingleson

 

Da er jeg vel i gang med strikketøyet og så langt alt vel. En av fingrene begynner forsiktig å reagere med blemmer / eksem, men foreløpig tror jeg det holder med et beskyttende plaster. Jeg er av de som har tråden mellom flere fingre så det burde lett la seg ordne å endre teknikk! Jeg storkoser meg iallfall med strikketøy mitt og garnet er deilig å strikke med!

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg elsker mønsterstrikk og dette mønster, Aliso Creek Top,  er lett å følge! Det merkes imidlertid at blandingen merinoull/bomull gir en annen struktur enn ullstoff. Det “blomstrer” ikke på samme måte, men gir et tydeligere bilde av selve mønsteret. Det er om og gjøre å holde tunga rett i munn og strikke riktig. Jeg har funnet to feil og er egentlig ganske pirkete, men de er begge for langt nede til å maske opp!

 

FOTO: Ingleson

 

Strikking av sommertopp i sydligere strøk er en lykke når en leser om snø og uvær hjemme! Det er imidlertid rart å tenke på at jeg for et drøyt år siden selv designet en sommertopp i mønsterstrikk. Ingen tvil om at strikkingen gir både inspirasjon og glede!

 

FOTO: Ingleson

 

Angelica sommertopp er også en lett sommertopp som kommer i to fasonger. Den strikkes ovenfra og ned, så det er lett å gjøre individuelle tilpasninger underveis. En kan velge en rett kroppsnær versjon eller en A – formet versjon. Den kan strikkes med korte ermer, ¾ lange ermer eller lange ermer. Nå skal jeg imidlertid nyte både været og strikkingen jeg holder på med og håper eksemen holder seg på god avstand!

 

Du er velkommen til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
København maraton 2019

 

Jeg har fått den ære av å være gjesteblogger til Midtveis i Livet. Vi er kjente fra tidligere og ved en tilfeldighet så begynte vi samtidig med blogging på miniblogg.no

Jeg har aldri lest en blogg, inntil jeg ufrivillig ble mer stillesittende å rett og slett trengte litt tidtrøyte.
Den 24. oktober er det fire måneder siden jeg var så “heldig” å fikk diagnosen ALS, jeg velger å kalle det dritten i stedet for tre små bokstaver. Det er en diagnose jeg er godt kjent med, da min bror hadde samme sykdom og gikk bort i 2016. Hva er liksom oddsen for at to søsken skal bli rammet av samme dritt? Ikke vet jeg, det eneste jeg vet er at det nå er en realitet.

Fokuset mitt er å ta det som det kommer og å finne de bra øyeblikkene i hverdagen, de er det mange av. Det er alt fra å ha glade barn, se sola, treffe gode venner, familie, være ute, spise god mat, være litt på jobb etc. Det fungerer omtrent hver dag.

Det er så fjernt å tenke på at jeg løp 3 maraton

vår/sommer 2019 og var i mitt livs form… Så kom 2020, koronaen og alle løp ble kansellert eller de ble til virtuelle løp. Samtidig med koronaen begynte leamusen i mye av kroppen, tidvis så mye at jeg trodde muskler ble rykket løs i lårene. Jeg fortsatte å løpe mye og med en legg som var konstant støl var det tidvis tungt å løpe. Men med løping som den store lidenskapen, var ikke en støl legg og leamus noen hindring.

I Juni 2020 løp jeg for gøy 44 km rundtomkring i Trondheim, det var tungt og som jeg tenkte da, min siste lange løpetur. Allerede da lekte ALS spøkelset i bakhodet. En støl legg ble til droppfot å mindre og mindre løpevennlig. Tiden gikk å høsten 2020 begynte jeg å kjenne på litt svakere finmotorikk, men legen ville fortsatt ikke henvise meg til nevrolog. I januar 2021, da hørte legen på meg og henviste meg videre til nevrolog, med lang ventetid. Da jeg først kom til nevrolog utpå våren, da gikk det fort, de syns nok jeg var høy interessant på St. Olavs Hospital. Det ble tatt en EU sjekk av meg, dvs. teste alt for å utelukke alt. De ville ha meg tilbake i juni for å ta nye tester for å sammenligne med testene fra våren og dermed var diagnosen klar. Jeg er 45 år, med samboer og tre barn.

Jeg er dritt lei denne diagnosen som jeg har kjent til i 10 år. Heldigvis har det skjedd litt på forskningsfronten som kan gi håp. Jeg medisinerer meg selv og håper det kan bremse til det kommer et gjennombrudd og en mirakel medisin. Med ny regjering så håper jeg at et “Right to try” til enda ikke godkjent medisin kan komme igjennom. Det kan umulig gjøre mer skade om vi er prøvekaniner på den type medisin. Eneste medisinen som er godkjent er fra 1814 og bremser bare noen måneder, nesten bare en vits.

Ståa pr idag er at jeg har fingrer som er mindre samarbeidsvillig og jeg har droppfot i begge beina. Jeg er fortsatt gående, ute bruker jeg droppfotskinner og det er til stor hjelp, med krykker til støtte.

En gang maratoner alltid maratoner, dette blir nok den tyngste maratonen! Det er om å gjøre å sette seg små mål.

Om noen har lyst på flere oppdateringer om hvordan det er å leve med denne sykdommen, så deler jeg litt på minibblog.no der jeg heter: maratontilrullestol

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

 

Det er sent onsdagskveld og jeg nyter er glass rødvin. Det er ikke ofte jeg unner meg det. Kroppen er ikke så glad i alkohol, men i ny og ne hender det at det virkelig smaker! Dagen i dag har vært utrolig varm, men jeg klager ikke! Fordi hver dag som går uten smertestillende er en lykke for en revmatismepasient. Nå går jeg imidlertid på et spesialpreparat, Olumiant, etter ulike forsøk med Metotreksat og Benepali. Det har vært en sann lykke og når jeg nå etter endel infeksjoner har gått på dette i lengre tid kjennes kroppen langt mere samarbeidsvillig ut.

 

 

FOTO: Ingleson

 

Vår, sommer og senhøst er gode måneder i Norge for en revmatiker, men hvert år når september melder sin litt kalde og fuktige ankomst sier kroppen klart i fra at dette er et klima i krig med alle kroppens ledd. Jeg tenker jeg er privilegert som har så mange gode måneder i året, men et er ikke tvil om at kroppen fra september til mars kjenner at revmatisme ikke bare er en diagnose, men en autoimmun sykdom som gjør sitt til at hverdagen preges av smerter.

 

FOTO: Ingleson

 

Når jeg nå nyter liver på en altan ved Middelhavets kyst er det en helsemessig gevinst mange ikke kan forstå rekkevidden av. Det å være tilnærmet smertefri, kunne gå noen hundre meter og sitte å spise et måltid uten at kroppen kjennes stiv og verkende ut er faktisk en velsignelse. Når en da kan nyte denne varmen i oktober/november og i januar/februar, blir det å være kronisk syk enklere å leve med. Det er bare så synd at mange ikke har råd eller anledning til å reiser til varmere strøk.

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg hadde ikke hatt denne muligheten hadde det ikke vært for gjestfri familie som åpner dørene for besøk hele fire uker i strekk. Det er en gave få kan ane rekkevidden av! Det å oppleve bedret helse, fysisk mestring, deilig sunn mat og sosial kontakte, en gave jeg virkelig vet å sette pris på. Etter en vinter med corona, nedstenging og reisebegrensninger, har det blitt enda tydeligere hvor kjærkomne disse oppholdene faktisk er!

Så her sitter jeg altså, en helt vanlig onsdags kveld med mitt lille glass rødvin og ser utover Middelhavet. Jeg gleder meg over hver enkelt dag og samvær med mennesker jeg virkelig bryr meg om. Bedre kan vel ikke livet være, kan det vel?

 

Du er velkommen til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

 

Det er ubeskrivelig hvor deilig det er for kropp og sjel å være i varmere strøk. Her nede er det så varmt at mulighetene for et avkjølende bad er en deilig luksus! Jeg er imidlertid av de som lar  andre ta seg av “solbruning”, men jeg elsker å bade! Da er det deilig at badebassenget ligger i rett utenfor døren. Jeg skal ikke påstå at jeg ser ut som en “badenymfe”. Årene har satt sine spor og vekten er definitivt ikke et utgangspunkt for noen modellkarriere, men en får bade med den kroppen en har!

 

FOTO:Ingleson

 

Hjemme er jeg såvidt sporty at jeg stuper uti, men i dette basseng er jeg noe mere forsiktig. Det å skulle gå ut i og dukke kroppen blir for meg en smule seigpining. Etter en varm tur på markedet i dag er bassenget så forlokkende at fruen nå har funnet frem badedrakten og tatt et svalende bad. Temperaturen i luften har allerede kommet opp i 25 grader, så muligheten for at det blir en tur i til bassenget senere i dag er absolutt tilstede!

 

Velkommen til å  følge min FB gruppe;

https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Du finner meg på Instagram;

https://www.instagram.com

YouTube kanal:

https://www.youtube.com/channel/UCloR8jypvqGULW5aNO-rwaw

 

FOTO: Ingleson

 

 

 

 

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg er av de som elsker blomster, og noe av det vakreste ved å komme til varmere strøk er alle blomstene som fortsatt står i sin stolte fargeprakt på tross av en lang og tørr sommer her nede ved Middelhavet. Dagens gåtur ble derfor viet til å “samle bilder” av de eksemplarene som dukket opp underveis!

 

HIBISKUS
FOTO: Ingleson

 

Å vandre langs en solfylt vei
og ta det som faller seg-
og føle lykken hvert sekund
og kunne dette uten grunn-
det er å være ung. 

 

LANTAMA CAMARA
FOTO: Ingleson

 

Nå er jeg ikke akkurat ung, men kommet dit i livet at jeg ha sluttet å bekymre meg for alt mulig. Har man et liv med bagasje, og man har jobbet seg igjennom det meste, skal hverdagen fylles med gode opplevelser. Det handler nemlig ikke om hvordan man har det, men hvordan en tar det!

 

HIBISKUS
FOTO: Ingleson

 

Nå har jeg mange dager foran meg som jeg kan fylle med gode opplevelser etter eget hjerte. Jeg har jobber lenge med å ta kontrollen i mitt eget liv og gjøre det som er bra for meg og min egen helse. Som Spania med sine vakre blomster fargelegger naturen skal jeg fargelegge hverdagen med gode opplevelser.

 

BOUGAINVILLEA
FOTO: Ingleson

Reklame | Bli Vakker

FOTO: Ingleson

 

Jammen er jeg blitt en av de som pakker kofferten og reiser sørover når kalenderen viser oktober. Jeg føler meg litt som trekkfuglene våre som flyr sørover før frostnettene melder sin ankomst. I oktober har mesteparten av trekkfuglene tilbakelagt sine 10 000 km for overvintring i varmere strøk så jeg er i godt selskap. Jeg slipper heldigvis å fly for egen kraft, men godtar å stues inn i fly som benytter hver cm de kan til å fylle opp med passasjerer. I tillegg var turens flybilletter bestilt med det nye flyselskapet Flyr, så litt spent var jeg.

 

FOTO: Canva

 

Jeg hadde nok ikke trodd jeg i en alder av 54 skulle bli av de som tilbringer deler av vinterhalvåret ved Middelhavet, men sånne er det altså blitt. For en middelaldrene kvinne med revmatisk sykdom har kulda blitt mer til belastning enn et spennende utgangspunkt for ulike vinteraktiviteter. Da er det virkelig et privilegium å å ha mulighet til å oppsøke varmere strøk, noe jeg kjenner jeg kan leve godt med.

 

 

Issey Miyake

 

For 1 år og 7 måneder siden, da Norge stengte ned, pakket vi slukøret sammen all bagasje og vente hjem fra solkysten. Det var derfor en sann glede å kunne vende nesen sørover igjen.  Tidlig på morgenkvisten satt vi oss i bilen på vei mot Gardermoen. Det var ikke mange biler ute så tidlig en lørdagsmorgen. Vi hadde altså begynt på reisen til La Cala de Mijas Costa!

 

FOTO: Ingleson

 

På Gardermoen var det få mennesker og det var fort å “booke” inn all bagasjen. Etterpå ble det en kaffekopp på Starbucks, en velsignet start på dagen.  Med fred i sjelen fikk vi satt oss ned ved “gaten” og feriefølelsen meldte sin ankomst. Som om vi ikke kunne komme fort nok ned, var flyturen raskere enn den pleier og vi landet lykkelige på spansk jord! Turen gikk rett til leiligheten som var klar for solhungrige turister!

 

FOTO: Ingleson

 

 

 

FOTO: Ingleson

 

Jeg er en av de som lager det meste av mat fra grunnen. Det være seg bakst, middag og desserter. Den siste tiden har jeg dessuten fokusert spesielt på kostholdet. For de av dere som har fulgt «Min kostholds reise» er dette et fokusområde fortsatt selv om Frisklivssentralens kurs er over.

En av de tingen som har vært viktig for meg er å spise mer fiberrikt kost og sunnere karbohydrater. Jeg har derfor gjenopptatt det med brødbaking. Det å bake sitt eget brød er i og for seg ikke noe underlig. Det er det mange som gjør.

Det å bake brød for å ha med seg på ferie i Spania kjennes noe mere sært ut. Jeg er imidlertid mektig lei alt det «hvite brødet» og har ikke funnet noen gode alternativer når det gjelder grovbrød. Når jeg er i en så god utvikling i forhold til egen kostholdsendring, føltes det altså som et godt alternativ å ha med hjemmebakt brød i bagasjen.

 

FOTO: Canva

 

Jeg gikk for et «Enkelt hjemmebakt brød for nybegynnere» som jeg fant på bloggen «Bollefrua». Ikke bare var det enkelt, det var smakfullt også! Jeg lagde nemlig noen rundstykker jeg hadde med som niste på flyet. Ja, jeg er faktisk blitt så voksen at det å ha med egen niste på flyturene er helt ok. Det er billig, smakfullt og sunt!

FOTO: Skjermbilde fra blogg “Bollefrua“

 

Historien ender imidlertid ikke med det. Jeg skal nå være fire uker i Spania og har selvfølgelig ikke med ferdigbakt brød til alle disse ukene. Jeg har faktisk tenkt til å bake rundstykker mens jeg er her nede. Store saftige rundstykker med havregryn, solsikkefrø, gresskarkjerner og linfrø. Det har jeg aldri gjort før så det går sikkert bra!  Så langt takker jeg «Bollefrua» for en lettvin og deilig oppskrift. Nå skal jeg nyte sol og varme, så får tiden vise hvordan dette prosjektet ender!

 

FOTO: Ingleson
REINE I LOFOTEN
FOTO: Ximonic (Simo Räsänen), CC BY-SA 3.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0>, via Wikimedia Commons

 

Min drøm har i mange, mange år vært å ta en tur med Hurtigruta. Jeg har stort sett reist til utlandet på i ferier,  men etterhvert som jeg har blitt eldre har det å reise i Norge blitt mer og mer fristende. Det er flaut å si det, men jeg har aldri vært nord for Trondheim.

Norge er et vakkert ferieland, men det er også dyrt. For meg har det å ta en tur med Hurtigruta ligget over det jeg har feriebudsjett til. Det er egentlig litt trist at det er enklere økonomisk å reise ut av landet. Til tider er det også litt mere fristende i forhold til ønske om sol og varme.

 

FOTO: Pixabay Licens

 

Da jeg fylte 50 år gikk drømmen min i oppfyllelse! Gaven fra min kjære bror og hans ektefelle var nemlig en reise med Hurtigruta fra Trondheim til Kirkenes. Nå har jeg bursdag i november, så reisen ble bestilt til august i 2017.

Vi tok tog til Trondheim og hadde et par dager der for å være “turister”. Trondheim med Nidarosdomen og alle sine turistattraksjoner var definitivt verdt å bruke et par dager på.

 

FOTO: Diego Delso, CC BY-SA 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>, via Wikimedia Commons

 

Den dagen vi steg ombord i Midnattssol viste været seg fra sin beste side. Det var strålende sol, noe vi faktisk var velsignet med hele turen.  Vi skulle virkelig få se kystnorge på sitt vakreste og seilasen ut Trondheimsfjorden ble starten på et fantastisk eventyr!

Turen nordover kan knapt beskrives med ord. Når en virkelig opplever en så vakker og naturskjønn reise, sitter svært mange inntrykk i hjertet å ikke på kameralinsa.

Selve skipet, Midnattsol (nå MS Maud), var et flott skip. Skipet har 648 køyeplasser fordelt på 304 lugarer, hvorav 15 er suiter og syv er mini-suiter. Restauranten ligger akter på dekk 5, og har plass til 335 spisegjester. Skipet har konferansesaler, bibliotek, bar, kafeteria og to utendørs boblebad på dekk 9.

 

FOTO: Pmmy49, CC BY-SA 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>, via Wikimedia Commons

 

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Ingleson

Jeg har som sagt ikke vært nord for Trondheim og tilbragte mye av tiden på dekk og i “panoramasalongen”.  Vi fikk mye informasjon om steder vi passerte med tilhørende historie. I tillegg var det “overraskelser” på dekk av ulike serveringer med kortreist mat.

I Lofoten passerte vi Trollfjorden, en fjord som skjærer inn i landet mellom høye fjelltopper. Ingen steder kommer du tettere på denne fantastiske opplevelsen enn i Trollfjorden.  Det ble da servert varm fiskesuppe på dekk! En av mange ubeskrivelige opplevelser på turen!

 

FOTO: Grant from Oslo, Norway, CC BY-SA 2.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0>, via Wikimedia Commons

 

Tromsø bød på deilig være, en tur til Ishavskatedralen og Polarmuseet. Det er et museum i Tromsø som tar vare på og formidler historier knyttet til norsk fangst, arktisk vitenskap og polarekspedisjoner. Museet ble etablert i forbindelse med 50-årsjubileet for Roald Amundsens skjebnesvangre flytur med flybåten Latham i 1978, og er i dag en av fire utstillingsarenaer under Norges arktiske universitetsmuseum.  Utstillingen “Under lyset” var en eksepsjonell opplevelse der vi blant annet fikk innsikt i hvilke krefter er det som gjør at vi kan oppleve det slående naturfenomenet Nordlyset er!

 

FOTO: BishkekRocks, CC BY-SA 3.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0>, via Wikimedia Commons

 

Turen hadde virkelig alt! Da vi seilte mot Nordkapp og Honningsvåg hadde vi strålende sol og det var ikke en krusning på havet.  Siste del av turen var igrunnen som en reklamefilm for Nord-Norge!. Her taler bildene for seg selv! Vi hadde en helt fantastisk reise og takker Frank-Eigil og Øyvind for gaven!

 

FOTO: Ingleson

 

 

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Ingleson