Prideparaden i Oslo er et av årets høydepunkter for LGBTQ+ samfunnet og deres allierte. Den fargerike og livlige paraden samler tusenvis av mennesker som marsjerer gjennom byens gater for å feire kjærlighet, mangfold og likestilling. Deltakerne inkluderer en bred rekke av organisasjoner, bedrifter, politiske partier, og privatpersoner som alle viser sin støtte for LGBTQ+ rettigheter. Paraden er både en festlig feiring og en kraftig påminnelse om viktigheten av fortsatt arbeid for like rettigheter for alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Kampen for like rettigheter for alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet har sine røtter i Stonewall-opprøret i New York City i 1969, en hendelse som ofte regnes som starten på den moderne LGBTQ+ rettighetsbevegelsen. Etter år med politibrutalitet og diskriminering, slo besøkende på Stonewall Inn tilbake mot politiets razzia, noe som førte til flere dager med protester og opprør. Denne hendelsen inspirerte aktivister over hele verden til å organisere og kjempe for rettferdighet og likestilling. Siden da har pridebevegelsen vokst og utviklet seg, og i dag markeres pride med parader og festivaler som hyller kjærlighet, mangfold og fellesskap.

Oslo Pride har en rik historie og har utviklet seg betydelig siden starten. Fra en liten markering til en av Norges største festivaler, har Oslo Pride blitt et symbol på mangfold og inkludering. Hvert år deltar tusenvis av mennesker i paraden, konserter, debatter og andre arrangementer. Oslo Pride fungerer ikke bare som en feiring, men også som en plattform for politiske budskap og en arena for å belyse viktige temaer som diskriminering og rettferdighet.

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kampen for homofiles rettigheter i Norge har vært lang og utfordrende. Tidlige aktivister møtte mye motstand og diskriminering, men gjennom deres innsats har det vært mange betydelige fremskritt. Viktige milepæler inkluderer avkriminaliseringen av homoseksualitet i 1972, innføringen av partnerskapsloven i 1993, og lovliggjøringen av ekteskap mellom personer av samme kjønn i 2009. I tillegg har Norge sterke antidiskrimineringslover som beskytter LGBTQ+ personer i arbeidslivet, utdanning og offentlige tjenester. Mange rollemodeller og forkjempere har bidratt til å fremme homofiles rettigheter, og deres innsats har vært avgjørende for å skape et mer inkluderende samfunn.

Selv om pridebevegelsen har oppnådd mye, er den ikke uten kritikk. Noen mener at bevegelsen har blitt for kommersialisert, og at det opprinnelige budskapet om kamp og rettigheter har blitt utvannet. Det er også bekymringer om at visse grupper innen LGBTQ+ samfunnet, som transpersoner og ikke-binære, fortsatt møter marginalisering, selv innenfor pridebevegelsen. Diskusjoner om ekskludering og interne konflikter viser at det er behov for en mer inkluderende tilnærming som ivaretar alle medlemmer av LGBTQ+ samfunnet.

Pridefeiringer er fortsatt viktige i dagens samfunn. De fungerer som en kraftig påminnelse om de rettighetene som er vunnet, men også de utfordringene som gjenstår. Pride bidrar til å øke bevisstheten om LGBTQ+ rettigheter og gir en plattform for samfunnsendring og inkludering. Feiringene gir også støtte og synlighet til de som fortsatt opplever diskriminering og undertrykkelse.

Pridebevegelsen representerer en viktig del av kampen for menneskerettigheter og likestilling. Feiringen av pride i Oslo og andre steder er en anledning til å anerkjenne mangfold, støtte hverandre og fortsette arbeidet for et mer rettferdig samfunn. Ved å delta, støtte og engasjere oss, kan vi alle bidra til en verden der alle mennesker, uansett seksuell orientering eller kjønnsidentitet, kan leve fritt og likeverdig.

0 kommentarer

06.06.202406.06.2024

Veien til et godt liv

Blogg

I en verden preget av velstand og trygghet er det mange som spør hvorfor kristne virkelig tror at det å følge Guds vilje er veien til et godt liv. Vi lever i en tid hvor vi har tilgang til utallige ressurser, teknologi og informasjon som gir oss en følelse av kontroll og selvstendighet. Det er lett å tro at vi ikke lenger trenger Gud i livene våre. Hvorfor skulle vi bøye oss for en «usynlig» autoritet som synes å begrense vår frihet til å ta kontroll over våre egne liv?

Denne tankegangen er forståelig. Mennesket har en naturlig tilbøyelighet til å ønske å være sin egen herre. Vi ønsker frihet til å ta egne valg og styre våre egne skjebner. Men om vi stopper opp og virkelig reflekterer over hvordan det står til i verden i dag, kan vi begynne å stille spørsmål ved vår evne til å gjøre de beste valgene for oss selv og våre medmennesker. Hvordan ser det egentlig ut når vi tar kontroll over våre egne liv uten hensyn til høyere verdier?

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hver dag strømmer nyheter inn fra hele verden som vitner om et samfunn i krise. Vi ser væpnede konflikter, politisk ustabilitet, klimaendringer, matmangel og sykdom som alle sammen skaper en global krise. Det virker som om vi mennesker, til tross for vår intelligens og våre ressurser, sliter med å håndtere disse utfordringene. Vi er maktesløse overfor de store problemene som plager vår verden.

I denne sammenhengen blir ordene fra Bibelen ekstra sterke og tydelige. I Romerne 8:6 står det skrevet: “For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred.” Denne kontrasten mellom det mennesket søker gjennom egoisme og materialisme, og det som virkelig gir liv og fred, er slående. Det vi naturlig trakter etter kan ofte være destruktivt og føre til kaos og lidelse, mens det som Ånden vil, leder oss til et liv fylt med fred og mening.

Kristne verdier som nestekjærlighet, fellesskap, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet står i skarp kontrast til den egoismen og materialismen som ofte preger dagens samfunn. Bibelen og kristen forkynnelse handler nettopp om å vende om og snu seg mot Gud fordi det er godt for oss. Det handler om å innse at vår egen makt og kontroll er begrenset, og at vi trenger en høyere veiledning for å leve et godt og meningsfullt liv.

Gud ønsker å gi oss et nytt hjerte. I Esekiel 36:26 står det skrevet:

“Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden.”

Dette er et kraftfullt bilde på forvandlingen som skjer når vi åpner oss for Guds kjærlighet. Fra å ha hjerter av stein, fylt med egoisme og selvhevdelse, får vi hjerter av kjøtt, fylt med kjærlighet og medfølelse for våre medmennesker.

Diktet «Jeg holder ditt hode» av Stein Mehren gir et vakkert og mer poetisk bilde av denne kjærligheten og hva den gjør med våre hjerter.

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Dette diktet minner oss om hvordan vi alle holdes og løftes av noe større enn oss selv – av Guds kjærlighet. Denne kjærligheten er ikke bare en følelse, men en kraft som forandrer oss og gir oss styrke til å møte livets utfordringer. Det er nettopp denne kjærligheten som kan gi oss fred, liv og et nytt hjerte.

Å følge Guds vilje er derfor ikke en begrensning av vår frihet, men en vei til sann frihet, liv og fred. Det handler om å forstå at vår egen vei ofte kan lede til kaos og lidelse, mens Guds vei leder oss til fred og velstand. Gjennom å følge Guds vilje kan vi finne mening og formål i våre liv, og samtidig bidra til å skape en bedre verden for alle. La oss derfor omfavne de kristne verdiene og la oss la Gud gi oss et nytt hjerte fylt med kjærlighet, medfølelse og rettferdighet – veien til et godt liv!

1 kommentar

28.05.202428.05.2024

Bønn som kilde til håp

Blogg

“Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper”.

Salme 30:11 er en påminnelse om at vi ikke trenger å bære våre byrder alene, og at det alltid er håp og trøst å finne, enten i vår tro, i de rundt oss, eller i oss selv.

Har du noen gang vært i en situasjon hvor du føler deg helt fortapt og uten håp? Kanskje har du opplevd noe så smertefullt eller skremmende at du bare ønsker at noen, eller noe, kunne hjelpe deg? Dette er noe mange av oss kan kjenne oss igjen i, uansett om vi har en religiøs tro eller ikke. Det er i slike øyeblikk at mange mennesker vender seg til bønn som en siste utvei, et desperat rop om hjelp når alt annet føles umulig.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Verset “Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!” kommer fra Salmenes bok i Det Gamle Testamentet. Her ser vi noen be om hjelp. De sier egentlig: “Gud, vær så snill å høre på meg og vær snill mot meg. Gud, hjelp meg.” Det er en enkel, men kraftig bønn. Kanskje kan vi alle forstå følelsen av å være desperat etter hjelp og støtte. Når vi sier “Hør, Herre, og vær meg nådig!”, ber vi egentlig om å bli hørt og om å få hjelp når vi trenger det mest.

Når vi leser “Herre, vær min hjelper!”, ser vi en anerkjennelse av at vi ikke kan klare alt på egen hånd. Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet, men på styrke. Det viser at vi er ærlige med oss selv og andre om våre begrensninger. I dagens samfunn blir det ofte sett på som en dyd å være selvstendig og klare seg selv, men det er viktig å huske at ingen av oss er superhelter. Vi trenger alle hjelp fra tid til annen, og det er helt greit.

Dette verset kan være til stor hjelp i vanskelige tider. Når vi er syke, har økonomiske problemer, går gjennom personlige kriser, eller føler oss overveldet, kan vi bruke denne enkle bønnen som en kilde til trøst og håp. Å si “Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!” kan bli en påminnelse om at vi ikke er alene. Det gir en følelse av at det er noe, eller noen, som er der for å støtte oss gjennom de tøffe tidene.

Det er naturlig for mennesker å føle seg desperate og vende seg til bønn i vanskelige tider. Når vi står overfor store utfordringer eller føler oss maktesløse, søker vi ofte noe større enn oss selv for støtte og trøst. Salme 30:11 minner oss om at det alltid er en kilde til hjelp og styrke tilgjengelig for oss, uansett hva vi tror på. Selv om vi ikke er dypt religiøse, kan det å søke håp og trøst i noe større enn oss selv gi en følelse av ro og trygghet.

Mange mennesker tyr til bønn som en siste løsning når livet føles overveldende, når det føles som om vi står på kanten av stupet. I disse øyeblikkene, når vi har prøvd alt annet og fortsatt føler oss hjelpeløse, kan bønn være en måte å søke etter håp og støtte. Dette verset gir oss et språk for den dype, menneskelige erfaringen av å være i nød og å søke hjelp utenfor oss selv.

Bønn om hjelp og nåde er ikke noe som bare er forbeholdt spesielle anledninger eller religiøse seremonier. Det kan være en del av vårt daglige liv, en måte å erkjenne vår avhengighet av andre og noe større enn oss selv. I de små og store utfordringene vi møter, kan denne bønnen være en konstant kilde til styrke og oppmuntring.

2 kommentarer

26.05.202426.05.2024

Hverdagsbloggere som motvekt til «glamourinfluenserne».

Blogg

Blogging har lenge vært et populært medium for skriftlig uttrykk og kommunikasjon. Vi er blitt over middels vant til å se influensere og kjendiser dominere bloggverdenen med sine glamorøse livsstiler og eksotiske reiser. De presenterer ofte et polert, til dels uoppnåelig bilde av hverdagen som kan være både inspirerende og frustrerende for mange. Det finnes imidlertid en annen gruppe bloggere: helt vanlige mennesker som skriver om hverdagen, hobbyer og interesser. Disse hverdagsbloggerne representerer et mangfold av individer, fra mødre og pensjonister til studenter og fagpersoner. De dekker et bredt spekter av temaer, fra matlaging og strikking til reising og personlige betraktninger.

Det er viktig å se på hverdagsbloggere som en motvekt og motkultur til det kunstige bildet av glamour og lykke som ofte dominerer bloggverdenen. I en tid hvor sosiale medier og blogger er fylt med polerte bilder og tilsynelatende perfekte liv, gir hverdagsbloggerne en nødvendig dose av virkelighet og autensitet. De viser oss at det er normalt å ha både oppturer og nedturer, og at det er en viktig verdi i de små, hverdagslige øyeblikkene. Ved å løfte frem ekte opplevelser og utfordringer, kan hverdagsbloggerne være med på å skape en følelse av et fellesskap og en tilhørighet som ofte mangler i det mer kommersialiserte og overfladiske innholdet hos mange «glamour influensere». Hverdagsbloggerne fungerer som en påminnelse om at menneskelig verdi ikke måles i likes eller følgere, men i autentiske opplevelser og ekte erfaringer.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For mange er blogging et medium for å dele tanker, følelser og opplevelser med et bredere publikum. Det gir dem en mulighet til å finne sin stemme og uttrykke seg på en måte som kanskje ikke er mulig i deres daglige omgangskrets. I motsetning til «glamour influensere»., som ofte kan virke fjerne fra den vanlige leserens hverdag, tilbyr hverdagsbloggerne en nærhet og ærlighet som resonnerer sterkt hos mange.

Blogging skaper en følelse av tilhørighet og samhørighet ved å danne et fellesskap av likesinnede. Bloggerne bygger nettverk der lesere kommenterer, gir tilbakemeldinger og deler egne erfaringer. Denne interaksjonen danner en verdifull, toveis kommunikasjon som kan være inspirerende og utviklende. Fellesskapet gir en følelse av støtte og forståelse som ofte mangler i det mer kommersielle og overfladiske innholdet fra mange influensere.

For noen er blogging en digital dagbok der de kan dokumentere sitt eget liv. Dette gir mulighet til å se tilbake på minner, erfaringer og lærdommer. Ved å reflektere over tidligere innlegg kan en vurdere sin egen utvikling og lære både av sine feil og sine suksesser. Denne ærlige dokumentasjonen av det ordinære livet står i sterk kontrast til det perfeksjonerte bildet mange influensere presenterer, og minner leserne om at det er helt normalt å ha oppturer og nedturer.

Blogging kan også være en utviklende prosess. Gjennom regelmessig skriving utvikler bloggere sine skriveferdigheter, tekniske kompetanse, ferdigheter innen fotografi og digital markedsføring. Denne kunnskapen er med på å bidra til en følelse av mestring og tilfredshet. I stedet for å jage et perfekt bilde, fokuserer hverdagsbloggerne på å forbedre seg selv og dele denne reisen med sine lesere.

Som et samfunnsfenomen er blogging også et demokratisk verktøy som bidrar til at mennesker fra alle bakgrunner kan uttrykke seg og dele sine unike perspektiver uavhengig av status og penger. Dette mangfoldet av stemmer gir leserne innsikt i ulike livsstiler, kulturer og interesser. Ved å dokumentere det ordinære, kan hverdagsbloggerne belyse de spesielle øyeblikkene i våre liv og vise at det finnes verdi i det hverdagslige. Dette fungerer som en viktig motvekt til de ofte uoppnåelige livsstilene og perfekte bildene som promoteres av mange influensere og kjendiser.

Blogging har åpnet dører for flere å uttrykke seg, sammenligne erfaringer og lære av hverandre. Det har skapt en utviklende måte å knytte mennesker sammen og fostre forståelse på tvers av geografiske og sosiale grenser. Dette har vist seg å være en verdifull påminnelse om at menneskelig erfaring og tilknytning er uavhengig av bakgrunn, og at det finnes verdi i det daglige livet. Hverdagsbloggerne minner oss om at det ekte og autentiske er like verdifullt som det polerte og perfekte.

6 kommentarer

24.05.202424.05.2024

Kanelboller – Perfekt Bursdagskos!

Blogg

Surdeigsbakst er mer enn bare en nostalgisk tilbakekomst til tradisjonelle bakekunster, det er en bakeopplevelse som har tatt verden med storm, og det er ikke uten grunn. Mens surdeigsbrød er berømt for sine helsefordeler og distinkte smak, er det mange som ennå ikke har oppdaget hvor fantastisk surdeig kan være i søtbakst.

Kanskje du tror at surdeigsbaking er tidkrevende og komplisert? Det er det ikke Når du først har en aktiv surdeigsstarter, blir hele prosessen mye enklere. En av de mest fantastiske tingene med surdeig er at den gjør mye av arbeidet for deg. Du trenger ikke kjøpe gjær, og surdeigen gir deigen en naturlig og fantastisk heveevne. Ta for eksempel kanelboller med surdeig – de krever minimal innsats, men belønner deg med maksimal smak og tekstur. Du vil bli overrasket over hvor lett det er å imponere både deg selv og dine gjester med disse deilige bollene.

Surdeigsbakst er ikke bare en fryd for smaksløkene, men også for kroppen. Surdeigsprosessen bryter ned fytinsyre i kornene, noe som gjør mineralene lettere tilgjengelige for opptak i kroppen din. Videre fremmer surdeig veksten av gode bakterier i tarmen, noe som bidrar til en sunnere fordøyelse. Søtbakst laget med surdeig har en lavere glykemisk indeks, som gir en mer stabil blodsukkerrespons. Dette gjør surdeigsboller til et sunnere alternativ som både du og familien din kan nyte med god samvittighet.

Smaken er selvsagt det viktigste, og her skinner surdeig virkelig. Surdeigsboller har en rikere og mer kompleks smak enn de som er laget med kommersiell gjær. Den naturlige fermenteringen tilfører bakverket en mild syrlighet som perfekt balanserer sødmen fra sukkeret og fyllet. Når du lager kanelboller med surdeig, får du en ny dimensjon av smak som gjør dem rett og slett uimotståelige. Hver bit blir en opplevelse i seg selv, og du vil snart merke at du aldri vil gå tilbake til vanlige boller igjen.

Ingredienser
Deig
340 g helmelk
150 g surdeigsstarter (boblende og matet innen 5–12 timer)
700 g siktet hvetemel
100 g sukker
1 ts malt kardemomme
1 ts salt
100 g romtemperert smør
Fyll
150 g smør
100 g sukker
2 ss kanel
Fremgangsmåte
Bland alle ingrediensene til deigen sammen med en kjøkkenmaskin. Elt til deigen løsner fra bakebollen, cirka 15 minutter.
Legg deigen i plastfolie og la den hvile i 1 time på kjøkkenbenken, før den legges i kjøleskapet for kaldheving i noen timer.
Forbered fyllet ved å smelte sammen smør, sukker og kanel. La det kjølne helt før bruk.
Kjevle ut den kalde deigen til et rektangel på 1 cm tykkelse. Smør fyllet på 2/3 av deigen. Brett tredjedelen uten fyll over mot midten, og brett den siste tredjedelen over der igjen.
Kutt deigen i 2 cm brede strimler, snurr dem og lag knuter.
Legg knutene på et bakepapir, dekk med et fuktig kjøkkenhåndkle, og la dem heve i romtemperatur over natten (ca. 8 timer).
Stek på 225 °C med over- og undervarme i 10–15 minutter. Pensle med sukkervann når de er ferdig stekt for et glinsende lag og en søt skorpe
Oppskrift: Skillebekk Surdeig

I dag lager jeg skillingsboller til min kjære mann fordi han har bursdag. Han har alltid satt pris på hjemmebakst, og skillingsboller er alltid en vinner. Disse bollene, fylt med rikelige mengder kanel og sukker, sprer en deilig duft i hele huset! Jeg bruker surdeig for å gi dem den perfekte balansen av sødme og lett syrlighet, noe som gjør dem ekstra smakfulle. Dette er min måte å vise hvor mye jeg setter pris på ham og alt han gjør for meg!

2 kommentarer

22.05.2024

Veien til Rettferdighet og Håp

Blogg

“Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.”

Når Jesus sier disse ordene i Johannesevangeliet 8:12 setter han opp en kontrast mellom lys og mørke, som blant annet representerer det gode og det onde.

Jesus sier han er “verdens lys”, noe som betyr at han bringer sannhet, kjærlighet, og godhet til verden. Lys symboliserer alt som er positivt og rettferdig, som medfølelse, rettferdighet, ærlighet, og håp. Jesus tilbyr veiledning og støtte for å leve et liv i tråd med disse verdiene.

Mørket i denne sammenhengen representerer det onde – uvitenhet, synd, hat, og fortvilelse. Det er de kreftene som fører mennesker bort fra godhet og rettferdighet. Å “vandre i mørket” betyr å leve et liv fylt med ondskap, urettferdighet, og negative handlinger.

Bibelen bruker ofte lys og mørke som symboler på godt og ondt, og gjennom hele skriftens lære finnes det en stadig kamp mellom disse kreftene. Lyset representerer godhet, mens mørket symboliserer ondskapen, og denne dualiteten er fundamental for vår forståelse av menneskelig eksistens og den konstante striden mellom de positive og negative kreftene i vår verden.

Jesus’ utsagn kan sees som en oppfordring til å ta del i kampen mot det onde ved å velge å følge ham og dermed velge godhet. Ved å følge Jesus og hans lære, lover han at vi ikke vil leve i mørke – altså vi vil ikke la oss overvinne av det onde. I stedet vil vi ha “livets lys”, som er en konstant tilstedeværelse av godhet og veiledning i våre liv.

FOTO: Ministry of Defense of Ukraine, CC BY-SA 2.0

Denne kampen strekker seg ikke bare til åndelige dimensjoner, men også til personlige og samfunnsmessige aspekter. I dagens samfunn ser vi slike konflikter i mange former, fra individuelle fristelser til globale utfordringer og urettferdigheter.

Lys og mørke kan ses i menneskelig adferd, politiske valg, økonomiske systemer og miljøsaker. Godhet manifesterer seg i veldedighet, rettferdighet og fred, mens ondskap avslører seg gjennom krig, korrupsjon og hat. Å bekjempe denne uretten krever vi mennesker stadig velger det gode og støtte til de sårbare og marginaliserte.

I en verden preget av krig, undertrykkelse og fattigdom, er budskapet om å velge lyset over mørket mer relevant og viktig enn noen gang. Krig ødelegger ikke bare menneskeliv og samfunn, men også håp om en bedre fremtid. Undertrykkelse frarøver mennesker deres frihet og menneskeverd, mens fattigdom forårsaker lidelse og urettferdighet.

Å velge det gode betyr å fronte fred og forsoning i møte med krigens ødeleggelser. Det innebærer å kjempe for rettferdighet og like rettigheter for alle i møte med undertrykkelse. Det betyr å bekjempe fattigdom gjennom medmenneskelighet og å gi støtte til de som trenger det mest.

Når vi velger lyset framfor mørket, og godhet framfor ondskap, forplikter vi oss til å stå opp for rettferdighet, fred, og medmenneskelighet. Gjennom å leve etter Jesu lære, kan vi bringe håp og forandring til en verden som sårt trenger det.

Små handlinger av godhet kan vokse til store bevegelser for sosial rettferdighet, og ved å støtte de sårbare, bidrar vi til å bygge en bedre fremtid. Jesus’ budskap om å velge lyset er en oppfordring til oss alle om å gjøre en forskjell og bringe lys til mørke steder, både i våre egne liv og i verden rundt oss.

1 kommentar

18.05.202418.05.2024

Har 17. mai gått fra nasjonal familiefeiring til en destruktiv dyrking av individets frihet til ubegrenset fyll og spetakkel?

Blogg

Nasjonaldagen, 17. mai, skal være en storslått feiring av Norges frihet og uavhengighet. En dag fylt med glede, samhold og tradisjon. Dessverre preges denne dagen stadig mer av fyll og bråk, spesielt i landets større byer. Det er rystende å lese om de mange hendelsene knyttet til overdreven alkoholbruk, som har ført til vold og aggressiv oppførsel. Har vår feiring av friheten degenerert til en ukontrollert dyrking av individets frihet på bekostning av fellesskapets trygghet og velvære?

Alkohol er ikke et gode for verken individet eller samfunnet. De helsemessige skadevirkningene er velkjente, både akutte og kroniske. Sammenhengen mellom alkohol og aggresjon er uomtvistelig. Omtrent 80 % av alle voldelige overgrep politiet blir kjent med, skjer under alkoholpåvirkning. Vold i hjemmet og andre situasjoner der alkohol spiller en rolle, er også svært vanlig, men ofte underrapportert.

Barn er spesielt utsatt for konsekvensene av voksnes alkoholbruk. De trenger stabilitet og trygghet, og selv små endringer i voksnes oppførsel kan være skremmende. Når voksne ler høyere, snakker mer og oppfører seg annerledes på grunn av alkohol, skaper det usikkerhet og frykt hos barna.

Jeg vil understreke at alkohol ikke er en nødvendighet. Størstedelen av verdens befolkning konsumerer ikke alkohol, og de fleste i Norge er promillefri mesteparten av tiden. Fraværet av alkohol er en naturlig tilstand. Alkoholbruk representerer en betydelig belastning for brukerens kropp og helse, og det er en kvalitetsreduserende faktor for alle som utsettes for andres alkoholpåvirkning. Enhver fyllesituasjon er en potensielt farlig situasjon, både for den som drikker og for omgivelsene.

FOTO: Tatt med en ukjent kamera 03/19 2017

Retten til å drikke alkohol er ikke bare et personlig valg, men et politisk og samfunnsmessig spørsmål. Retten til å nyte alkohol på offentlige steder styres av regler for skjenketid, som kommunene har myndighet til å innskrenke eller utvide. I dag kan dette reguleres innenfor skjenkedøgnet som varer fra kl. 06.00 til kl. 03.00 neste dag.

Bergen, som tidligere hadde strengere skjenkeregler enn alkoholloven, åpner nå for salg på høytidsdager, og utesteder kan holde åpent til kl. 03.00. Dette innebærer:

Alle utesteder kan skjenke til kl. 03.00.
Salg av alkohol på julaften.
Utvidet salg av alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften til kl. 18.00 (fra 16.00 tidligere).
Salg av alkohol fra kl. 06.00 om morgenen (før fra 08.00).
Parker og byrom er ikke lenger alkoholfrie soner.

Vi leser i dag at Politiet i Bergen er misfornøyd med gårsdagens feiring. Operasjonsleder Tatjana Knappen i politiet forteller om mye vold og mange hundre oppdrag fra morgenen 17. mai og gjennom natten. Dette går igjen i flere av landets aviser. Det er etter min mening en skam!

Individets frihet må balanseres mot ansvar for andre. Alkoholproblemer skader mange og innskrenker andres frihet. Den økte tilgjengeligheten av alkohol de siste årene, med lengre skjenketider og økonomiske interesser i høysetet, har gjort at vi prioriterer individets rett til å drikke over samfunnets behov for trygghet.

17. mai er barnas dag, og vi må ta konsekvensene av dette. Barn har rett til å skjermes fra de negative konsekvensene av voksnes alkoholbruk. Vi bør prioritere barnas trygghet og velvære over individets rett til å konsumere alkohol. Samfunnet må revurdere sine prioriteringer og innføre strengere reguleringer for å sikre at nasjonaldagen forblir en trygg og gledelig feiring for alle.

Når vi lar feiringen av vå nasjonaldag overskygges av fyll og bråk, svikter vi både barn og voksne. Friheten vi feirer, bør være en frihet fra vold og utrygghet. Vi må kunne feire nasjonaldagen på en måte som inkluderer og trygger alle, spesielt de minste blant oss. Det er på høy tid at vi gjenoppretter balansen mellom individuell frihet og ansvar for fellesskapet. Vi kan ikke tillate at vår nasjonaldag blir ødelagt av destruktiv adferd. Det er på tide å ta tilbake 17. mai som en dag for alle, en dag som virkelig hedrer Norges frihet og de verdiene vi holder kjære.

FOTO: Ivar Husevåg Døskeland from Oslo, Norway, CC BY 2.0

1 kommentar

16.05.202416.05.2024

Surdeigsmagi til 17. mai – Loff og Julekake

Blogg

17. mai nærmer seg, og hva er vel bedre enn å feire med hjemmelaget bakst? I år har jeg valgt å slå sammen to deilige surdeiger – en klassisk loff og en smakfull julekake. Mange vegrer seg for å starte med surdeig, men jeg kan forsikre deg om at det blir både enkelt og utrolig tilfredsstillende når du først får dreisen på det. I dette blogginnlegget deler jeg oppskriftene og noen tips for å gjøre surdeigsbaksten til en lek. La oss sette i gang!

Surdeig har fått et rykte på seg for å være komplisert, men sannheten er at det handler om å venne seg til en rutine. Når du først har fått en levende surdeigstarter, er det ikke så mye ekstra arbeid som kreves. Dessuten gir surdeigen en unik smak og tekstur som er vel verdt innsatsen. Når du lykkes med surdeigsbakst, vil du oppdage hvor utrolig smakfullt det kan være.

Til 17. mai har jeg valgt å lage en julekake som passer perfekt til frokostbordet, samt klassisk loff som kan nytes til kvelden, kanskje sammen med reker. Her er oppskriftene for deg som har lyst til å prøve.

Oppskrift på Surdeigsloff

Ingredienser:

500 g hvetemel
300 ml vann
100 g aktiv surdeigsstarter
10 g salt

Fremgangsmåte:

Bland surdeigsstarteren med vannet i en stor bolle.
Tilsett melet og bland godt til deigen begynner å samle seg.
La deigen hvile i 30 minutter (autolyse).
Tilsett saltet og elt deigen til den er smidig og elastisk.
La deigen heve i romtemperatur i 4-6 timer, til den har doblet seg i størrelse.
Form deigen til en loff og legg den i en godt melet brødform.
La deigen etterheve i 1-2 timer.
Forvarm ovnen til 230°C og stek brødet i 20 minutter. Senk temperaturen til 200°C og stek videre i 20-25 minutter til brødet er gyllent og gir en hul lyd når du banker på det.
Avkjøl på rist før du skjærer i det.

Oppskrift på julekake

Ingredienser:

500 g hvetemel
250 ml melk
100 g aktiv surdeigsstarter
75 g sukker
75 g smør, romtemperert
1 egg
1 ts kardemomme
150 g rosiner
50 g hakket sukat (valgfritt)
10 g salt

Fremgangsmåte:

Bland surdeigsstarteren med melken i en stor bolle.
Tilsett melet, sukkeret, egget, kardemommen og bland godt.
Arbeid inn smøret litt etter litt til deigen er smidig.
La deigen hvile i 30 minutter.
Tilsett saltet og elt deigen til den er glatt og elastisk.
Arbeid inn rosinene og eventuelt sukat.
La deigen heve i romtemperatur i 4-6 timer.
Form deigen til en rund kake og legg den på en bakeplate.
La deigen etterheve i 1-2 timer.
Forvarm ovnen til 200°C og stek kaken i 30-35 minutter til den er gyllenbrun.
Avkjøl på rist før servering.

Å bake med surdeig krever litt tålmodighet, men resultatet er verdt hvert minutt. Når du først har blitt vant til prosessen, vil du oppdage hvor enkelt og tilfredsstillende det kan være.

FOTO: https://www.utdanningibergen.no/studiebyen-bergen/om-bergen/17-mai-i-bergen/

0 kommentarer

14.05.202413.05.2024

Kilde til vekst!

Blogg

Jesus sa: Jeg er den sanne vinstokken, og min Far i himmelen er gartneren. Han skjærer bort hver gren på meg som ikke bærer frukt. De grenene som bærer frukt, beskjærer han, slik at de kan bære enda mer frukt. Dere er allerede forandret gjennom det budskapet dere har fått høre fra meg. Fortsett derfor å bli i meg, så skal jeg være i dere. En gren kan ikke bære frukt dersom den ikke har sitt feste i vinstokken. På samme måten kan ikke livet deres bære frukt om dere ikke blir i meg. (Joh. 15 1-4)

Dette bibelverset fra Johannes-evangeliet illustrerer en kraftfull metafor som Jesus bruker for å understreke viktigheten av vår tilknytning til ham. Han sammenligner seg selv med et vintre, og oss mennesker med grenene. I likhet med hvordan en gren må være fast knyttet til treet for å kunne motta næring og vokse, må også vi være dypt forbundet med Jesus for å kunne bære frukt i livene våre.

Den frukten vi bærer som kristne, stammer ikke fra våre egne anstrengelser, men er et resultat av Den Hellige Ånds arbeid i og gjennom oss. Det er Åndens frukter, slik de er listet opp i Paulus’ brev til galaterne, kapittel 5, vers 22-26: kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet, og selvkontroll. Disse egenskapene er ikke bare ønskelige kvaliteter, men essensielle bevis på en levende, aktiv tilknytning til Kristus.

For at vi som disipler skal bære frukt, er det et krav som stilles: Vi må leve i et nært fellesskap med Jesus, la oss forme av ham og hans lære. Dette fellesskapet er ikke bare en passiv tilstand, men en aktiv deltagelse i spirituelle disipliner som bønn, meditasjon, bibelstudium, og fellesskap med andre troende. Gjennom disse praksisene styrker vi vår relasjon til Jesus og lar hans nærvær transformere oss innenfra.

Å opprettholde en tett forbindelse med Jesus er nødvendig for at vi skal kunne nå vårt fulle potensiale som kristne. På samme måte som en gren ikke kan produsere frukt på egen hånd uten å være forbundet med treet, kan vi heller ikke produsere den åndelige frukten som er tegn på et sunt og voksende åndelig liv uten en levende og nærende tilknytning til vår Herre og Mester.

1 kommentar

12.05.202411.05.2024

Oppdag magien med surdeig

Blogg

Surdeig har en rik og lang historie som når tilbake til eldre tider. De eldste kjente bevisene for surdeigsbaking kommer fra Egypt i omtrent 4000 f.Kr., men det er sannsynlig at det har blitt brukt mye lenger enn det. Gjennom historien har folk brukt surdeig for å bake brød og andre bakverk, i tillegg til øl og vin.

Surdeig er et hevingsmiddel som produserer naturlig gjæring som gir brødet en lett søtlig smak og en perfekt sprøhet. Det er laget av naturlig surdeig starter, mel, vann og litt salt. Surdeig har en lengre hevetid enn kommersielt bake gjær, noe som gir den tid til å utvikle komplekse, friske smaker.

I Norge har surdeig vært en viktig del av kulturen siden vikingtiden, og en av de eldste oppskriftene er et såkalt surdeigbrød fra 1500-tallet. Gjennom årene har denne fremgangsmåten klart å opprettholde sin popularitet takket være den spesielle smaken og kvaliteten som følger med en sakte fermentering. I dag er surdeig populært igjen på grunn av sin uslåelige smak og helsemessige fordeler.

Det finnes mange fordeler ved å bruke surdeig til baking:

Bedre smak: Surdeig gir brødet en mye dypere og kompleks smak, takket være den naturlige fermenteringen.
Sunnere: Da fermenteringen øker ernæringsinnholdet i brødet og gjør det lettere for kroppen å ta opp næringsstoffene.
Miljøvennlig: Surdeig produseres av å fornye en liten mengde surdeig-starter hver gang. Det er ingen behov for kjøp av nytt gjær, noe som reduserer avfallet og sparer deg for unødvendige kostnader.

Men det er ikke uten sine ulemper:

Lengre hevetid: Surdeig tar lengre tid å heve enn vanlig gjær, og kan være utfordrende for folk med mindre tålmodighet.
Krevende: Surdeig krever mer erfaring og kunnskap enn tradisjonell gjær for å oppnå gode resultater.

Det kan være en motforestilling at surdeig tar litt lengre tid å heve, men i praksis er det kun denne tiden som er ventetiden. Gjør det til en vane å ha rutiner på baking, for eksempel planlegge bakedager med resten av ukedagene, og du vil raskt få det til å fungere.

I tillegg til den store smaken og kvaliteten, gir baksten deg flere prisfordeler. Du kan spare penger på brød, og unngå både kostnadene og miljøbelastningen som følger med forpakning og transport.

Surdeig er et fantastisk valg for å lage ditt eget hjemmebakte brød, med mange fordeler som veier opp for ulempene.

0 kommentarer