Reklame | Rohnisch
Ja du leste helt riktig; På tre hjul svingen! Jeg er så privilegert at jeg kvalifiserer til en glimrende støtteordning fra NAV, en trehjulssykkel med ”elmotor”.
I landet vårt kommer det altså noen fra myndighetene med en splitter ny trehjulssykkel, bygd spesielt for sånne som meg. Jeg har nemlig leddgikt, er stiv som en stokk og har ekstremt dårlig balanse. Så skal jeg ærlig innrømme at terskelen for å ta imot en ”trehjuling” var ganske stor, men alternativet var å sitte inne å la kroppen “råtne” bort” sakte men sikkert og det blir man verken frisk eller gammel av! Bevegelse og lett trening er jo faktisk den beste medisinen for sånne som meg.

Sent på høsten i fjor fikk jeg vidunderet levert på døren og jeg fikk tatt et par prøveturer. Nå skal det sies at det er svært lenge siden jeg i det hele tatt satt på en sykkel, så spenningen var ganske stor. Etter noen litt forsiktige turer på parkeringsplassen skjønte jeg fort at dette kom til å bli min nye “treningskamerat”.
Det er imidlertid først i år jeg har fått kjenne på nytten og gleden av sykkelen. Det har blitt gøy å bevege seg, eller “trene” som noen så fornuftig kaller det. For det er jo faktisk trening.

Sykkelen har syv gir og fire valgfrie nivåer på bruk av hjelpemotor. Det vil si at jeg faktisk kan sykle helt vanlig hvis jeg ønsker det, og det gjør jeg så ofte jeg kan. Jeg har alt for lenge sittet inne begrenset av en kranglete helse, så jeg er lykkelig over muligheten til å komme ut i nærområdet og se steder jeg aldri har sett.
Å så mye mere jeg får oppleve enn trening. Å kunne sykle til brygga for å bade, sykle til nærbutikken for å handle, sykle innover i marka å se kornet modnes og vaie i vinden og høre fuglene kvitre i en stille skog uten lyden fra biler og masse mennesker. Det gir meg mulighet til å få oppleve hverdagslige ting på lik linje med friske mennesker og fet har vært en enorm glede etter flere år med stillesitting.

Så er det følelsen av naturen da. Lukten av liljekonvall om våren, lukten av nypløyet jorder og skogen som tørker opp etter en regnskur og lukten av saltvann. Det er lukter en aldri får med seg når en setter seg i bilen for å kjøre til nærmeste strand eller på besøk til venner. Det er nesten som å gjenoppleve barndommens lykkelige øyeblikk av frihet når en sitter på sykkelen og kjenner sola stikke i ansiktet og vinden stryke lett over huden.
Å ja, jeg har syklet mye! Riktignok i min egne meget begrensede målestokk, men jeg har vært på steder jeg aldri hadde drømt om å nå uten bil. Jeg har dratt på tur med venninner jeg ikke har delt sånne opplevelser med så lenge jeg kan huske og tatt sykkelen i tilfeller der jeg tidligere måtte ty til bil. Det er virkelig et privilegium å kunne være med på vanlige aktiviteter sammen med vanlige mennesker! Det gir ikke bare god fysisk helse, det er uvurderlig for den psykiske helsen også. Å det skal en virkelig ikke kimse av
Så det var virkelig verdt bryet å bryte noen” indre tabuer” for å ta imot hjelpemidler og ikke være som alle andre. Jeg har vunnet over meg selv og sofakrokens lune favn, jeg kommer meg forbi dørstokkmila og ut i frisk luft, jeg blir fylt av glede og energi og jeg blir langt hyggeligere for mine medmennesker å være sammen med. Støtteordning fra NAV er rett og slett en vinn – vinn situasjon for meg!
Du finner meg på Instagram som: midtveis.i.livet
Du kan også følge min FB gruppe; https://www.facebook.com/groups/334892231659146


Nå er det virkelig høst og ute bøtter det ned. Jeg befinner meg for tiden i Bergen og har har ruskeværet virkelig fått tak. Jeg synes det er litt småkoselig å ligge inne å høre det regne på ruten, men i natt var det vel mye kraft i vinden noe plantene på verandaen smertelig hadde sloss mot!

Ellers har det nok vært en helg med masse mat og kos inne. Jeg merker høsten stadig fester sitt grep og kjenner i langt større grad at kroppen er preget av revmatisme enn jeg gjør om sommeren, så alt går litt tregere med en stiv og til tider verkende kropp. Men det er håp i sikte! Mens ungdommen ferter og feirer normaliseringen av hverdagen etter en lang tid med koronarestriksjoner gleder jeg meg over ordningen ,ed “koronasertifikat” og vender nesen sydover om litt under to uker! Vi er så heldige å få gjeste nær familie en måned om høsten og en måned på nyåret! Sist vi var nedover vente vi nesen hjem den dagen Norge stengte ned. Disse turene er virkelig en velsignelse som altså har stått “på vent” i alle disse månedene.

I mellomtiden nyter jeg noe av det beste Norge har å by på, fårikålsesongen. Nå er jeg spesielt glad i lammekjøtt og nyter det året rundt, men når lammekjøttet kommer uti september er lysten etter fårikål like høy som lysten etter lutefisk i jula! Jeg har så langt hatt to middager med dette smakfulle kjøttet siden det kom i butikkhyllene så i helga var det den yngres tur til å få “mors hjemmelagde fårikål”. Det er jo så enkelt å lage og det meste gjør seg selv. Jeg bruker oppskriften fra “Wenches kjøkken” og blir like god hver gang!

Dette trenger du:
- Ca. 1 kg lammekjøtt/fårekjøtt med ben i serveringsbiter (nakke, bog, bryst og nyrestykke)
- Ca. 1 kg hodekål
- 2 ts salt
- Ca. 4 ts hel pepper
- 3 dl kokende vann
Slik gjør du:
Del kålen i båter. Legg kjøtt og kål lagvis i en kasserolle, start med kjøtt og avslutt med kål. Strø salt og pepper mellom lagene. (Pepperkornene kan legges i en spesiell pepperholder eller i et kaffefilter som knytes igjen) Hell på (kokende) vann. Kok opp og la fårikålen trekke over svak varme til kjøttet er mørt 1 ½-2 timer. Kjøtt fra sau trenger lengre trekketid enn kjøtt fra lam. Server fårikålen rykende varm på varme tallerkener. Nykokte mandel eller Ringeriks poteter hører med.

Det blir aldri feil med fårikål, så er det kanskje sunt også! Jeg bruker som oftest lammebog i skiver og skjærer vekk det meste av fettet, men litt fett må være igjen for smakens skyld! Her er det derfor duket for deilige rester som smaker vel så godt som i går. Mange synes fårikålen er best ved oppvarming neste dag!
Du finner meg på Instagram som: midtveis.i.livet
Du kan også følge min FB gruppe; https://www.facebook.com/groups/334892231659146

Reklame | Shopping4net
Jeg er overvektig, faktisk ekstremt overvektig ut fra BMI kalkulatoren. Det er for så vidt lett å konstatere ved et raskt blikk i speilet. Overvektig har jeg vært i mange år uten at det har plaget meg noe spesielt. Jeg er ikke av de som påfallende er opptatt av utseende utover det å kle meg i tøy som sitter pent og som jeg føler meg vel i. Jeg har alltid hatt det mange kaller ”former” og levd godt med det. Det har imidlertid, de siste årene, blitt for tungt for kroppen og helsa å leve med. Vekta har satt store begrensninger i forhold til fysisk mobilitet og friluftsopplevelser.

Jeg har derfor trengt hjelp til å endre fokus og skaffer meg ny kunnskap. Jeg har ikke vært ute etter å slanke meg, men å få ”et spark bak” for å bli mer mobil og få til en varig kostholdsendring. Mitt kosthold er i stor grad er tuftet på god gammeldags husmannskost. Det betyr for eksempel hjemmelagde supper, kjøttkaker, gryteretter, stek og andre delikatesser. Det er heller ikke noen hemmelighet at jeg opp igjennom livet har hatt en stor hang til fete meieriprodukter.

Mange kommuner har i dag et lavterskeltilbud til mennesker som ønsker en slik livsstilsendring, Frisklivssentralen. Her i Moss er det et tilbud som har fått veldig bra omtale. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med sykdom eller økt risiko for sykdom. Kurset bygger på noe så enkelt og “kjedelig” som Helsedirektoratets kostråd. Det er altså ingen vidunderkur! Det er kunnskap de fleste av oss har lært på skolen.
For meg har det på denne kostholdsreisen vært svært viktig å presisere at den handler om helsesituasjon og ikke kroppsfokus. Studier viser nemlig at dagens kroppsfokus er forbundet med alvorlig “uhelse” ogbidrar til å øke risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon og andre psykologiske plager.
Jeg har siden jeg var barn hatt et svært komplisert forhold til mat. Jeg har aldri definert det som en spiseforstyrrelse men har i annen behandling fått kunnskap om hva som er destruktivt med mitt spisemønster.
Der er vi mennesker forskjellige og for mange er det svært viktig å være oppmerksom på problemer med spising. Lider man av spiseforstyrrelser er det et uhyre viktig å ta tak i hvis en skal jobbe med kostholdsendringer.
Nå har jeg altså hatt tid og overskudd til å ta kosthold mitt på alvor! Jeg fulgte Frisklivskurset og rådene Helsedirektoratet gir.
Jeg hadde to klare hovedutfordringer. Jeg måtte redusere fettinntaket og jeg måtte spise mere grønnsaker. Grønnsaker utover det som er til middag har jeg aldri vært god på, men jeg lovet meg selv å gi det et forsøk. Når det gjaldt meieriprodukter bestemte jeg meg for hva som var viktigst for meg å beholde av fete meieriprodukter og redusere på de andre punktene,
- Jeg unnet meg Bremyk på brødskivene, men brukte magert pålegg.
- Jeg unnet meg Kaffefløte i de to kaffekoppen jeg drikker.
Karbohydrater var nok det som var lettest å jobbe med. Det er blitt til at jeg baker grovt brød. og jeg spiser i liten grad kaker og søt gjærbakst! som tilbehør middag har jeg i stor grad hatt grønnsaker, poteter eller byggrynsris og så det har funket fett! Jeg har klart å innføre fisk i kostholdet en til to ganger i uka. Utover det har jeg skåret ned på bruken av rødt kjøtt. Det har jeg kun tre ganger i uka og i mye mindre mengder enn før. Kylling har vært et utrolig godt alternativ!
Sist men ikke minst har jeg lært å lese produktinformasjon nøye og fokusert på fettinnhold, fiberinnhold og sukker innhold i tillegg til antall kcal. Der har jeg hatt mye å lære i forhold til fettmengde. I innleggene mine får du en mer detaljert oversikt over selve prosessen!
Så hvordan har det gått?
Det har gått over all forventning. Jeg har tatt til meg kunnskapen, klart å implementere det sakte men sikkert i kostholdet på en måte jeg tror har endret vanene mine. Så langt har jeg gått ned gjennomsnittlig 300 g i uka. Det er jeg fornøyd med fordi jeg tror jeg klarer å forsette med denne kostholdsendringen.
Frisklivsentralens opplegg bygger på noe så grunnleggende som Helsedirektoratets kostholdsråd. Det høres kanskje kjedelig og traust ut, men jeg har prøvd mye og har virkelig troa på dette. Så er det kanskje det som er viktig; A ha tro på det en gjør!
Følg gjerne min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».
Den 31. august startet jeg på min helt personlige kostholds reise med håp om sunnere kosthold og bedre helse. Jeg understreker at det er en reise jeg har “booket plass” på i lengre tid fremover. Jeg startet fordi min vekt plager meg i forhold til fysisk mobilitet og helsesituasjon. Å være tykk blir ofte assosiert med å være lat, svak med mangle viljestyrke. Jeg er ikke lat! For meg har det bunnet i fysiske og psykiske utfordringer over lengre tid så målet er, og har hele tiden vært fokus på bedre helse!

Jeg har siden jeg var barn hatt et svært komplisert forhold til mat. Jeg har aldri definert det som en spiseforstyrrelse, og ser ikke helt den personlige gevinsten det vil ha for meg å fokusere spesifikt på. Jeg har i behandling fått kunnskap om hva som er destruktivt med mitt spisemønster og nå jeg har tid og overskudd til å ta kosthold mitt på alvor!
Der er vi mennesker forskjellige og for mange er det svært viktig å være oppmerksom på problemer med spising. Lider man av spiseforstyrrelser er det et uhyre viktig å ta tak i hvis en skal jobbe med kostholdsendringer.

Jeg henvendte meg, etter legens anbefaling, til kommunens Frisklivsentral. Frisklivssentralene finnes i flere kommuner og er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er de med sykdom eller økt risiko for sykdom, og som trenger støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Over halvparten av kommuner og bydeler i Norge har en Frisklivssentral.
https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/frisklivssentral/
Jeg har altså de siste fire ukene fokusert på ulike kostholds temaer. Så langt har det vært fokus på 5 om dagen (grønnsaker), karbohydrater, proteiner og meieriprodukter. De to første temaene har gått relativt greit. Jeg er oppe i 4 om dagen pluss litt til. Jeg elsker nemlig å “gumle” gulrøtter og småtomater! Tror nok gulrøttene er sunnest, men jeg har høstet deilige tomater fra egen hage og kost meg med det! Jeg har også vært flinkere til å ha masse grønnsaker i middagen!

Så er det karbohydrater. Her i huset er det blitt til at jeg baker brød igjen. Det funker fett! Så er det poteter eller byggryns ris. Det er ikke til å legge skjul på at fordøyelsen rett og slett har fått fart på seg! Meieriproduktene derimot er en prosess med harde valg og karakterstyrke. Men jeg er underveis. Meierismør er byttet ut med rapsolje, og ja jeg har alltid stekt i meierismør. Mye meierismør! Så er det blir Brelett på brødet og kokt skinke i stedet for nydelig italiensk salami…. Men dette er selvvalgt og velvalgt! Når det gjelder proteiner er målet 2 fiskemiddager, 2 kyllingmiddager og 3 middager med rødt kjøtt i uka. På sik en kjøttfri dag!

Da er det helse og mobilitet. Jeg jobber intenst for å motivere meg for bevegelse. Ikke helt i mål der, men jeg har fokus på det. Og jeg kan hvis jeg vil! Jeg har imidlertid minsket kroppsvekten med 4,5 kilo på 5 måneder. Det er kanskje ikke imponerende, men det er stabil nedgang og jeg merker det på mobilitet og belastningen på ledd.

Jeg har revmatisme og trenger ikke ekstra belastning på allerede smertefulle ledd. Derfor vil jeg vil ha varig nedgang over lang tid og det vil jeg gjøre med realistisk kostholdsendring. Frisklivssentralens opplegg bygger på noe så grunnleggende som Helsedirektoratets kostholdsråd. Det høres kanskje kjedelig og traust ut, men jeg har prøvd mye og har troa på dette. Så er det kanskje det som er viktig; A ha tro på det en gjør!
Til dere som leser dette: Jeg ønsker meg innspill og kreative tilbakemeldinger om lettvinte middager med mye grønnsaker!


Som så ofte før er vi på vei over til Vestlandet. Vi har liksom «gått i rute» mellom øst og vest i elleve år. Først til en student som tok sin mastergrad på NHH, nå til en yrkesaktiv kvinne med en hektisk arbeidshverdag som politisk rådgiver i Bergenspolitikken. Nå er det mange som opp igjennom tiden har stusset over all denne reisingen, men har man ett barn blir det mere tid på henne. Til tider krevende, men etter hvert som tiden har gått er det litt koselig å bytte omgivelser i ny og ne. Både jeg og «gubben» er uføretrygdede så tiden strekker til. Det er imidlertid ikke alltid helsen strekker til. Jeg er, etter en kraftig frontkollisjon i 2005, ikke helt trygg på kjøring.

Da er det godt med en rutinert sjåfør. Nå er imidlertid han ikke spesielt glad i å være hjemmefra, så hans visitter blir ofte kortere enn mine. Så mens jeg er borte en ukes tid tar han gladelig kollektivtrafikk for å komme hjem. Litt tid fra hverandre er ikke krise når vi eller ser hverandre på daglig basis. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at mitt ønske er en datter på Østlandet. Det lar nok vente på seg. Hun har kjøpt sin første bolig som ligger i Bergen så vi får leve som vi har gjort de siste elleve årene! Heldigvis er disse turene over fjellet preget av vakker natur enten det er med bil eller tog.

I dag benytter jeg muligheten til å skrive på turen over! Det kjennes virkelig luksuriøst ut å kunne ta med seg «kontoret» i bilen og pusle med det en ellers pleier. Så her sitter jeg med «knebrett» kaffekopp og litt sjokolade ved siden av! Jeg bruker første del av turen for å slippe å bli bilsyk. Vestlandet har som de fleste vet noe mere svingete veier. Sånn sett er nok tog å foretrekke, men under Koronaperioden har det blitt bilkjøring. Høstfargene er fortsatt vakre der de spenner fra grønt til gult via et utall av rødfarger! Selv Ring 3 ved Radiumhospitalet var rammet inn i høstskrud. Så her sitter altså jeg og nyter livet mens «gubben» kjører.
Så er det kanskje endel av dere som blir nysgjerrige på hvem «gubben» egentlig er. Det er på tide å avsløre for dere som ikke kjenner oss! Han heter Jan Erik og er tidligere bonde og maskinkjører. Det er definitivt en fordel at han er av den rolige typen, men beina godt plantet på jorda for jeg kan til tider være ganske krevende å leve sammen med på mange måter. Så er han utrolig snill og ekstremt tålmodig! Selvfølgelig følger det unoter med han som alle andre, men etter 17 års ekteskap er det fortsatt han jeg vil ha. Nå er det tid for et lite matstopp og fornuftige som vi er nyter vi medbragt. Turen vider vil bli brukt til avslapning og å nyte høstfargene.
Følg gjerne min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».


Klokken har akkurat tippet midnatt og det er helt stille i heimen. Gubben her gått å lagt seg og jeg nyter en rolig nattestund helt for meg selv. Jeg elsker de stundene, når alt er helt rolig og tankene sakte legger seg på plass før jeg kryper under dynen og prøver å sove. Jeg trenger det lille pusterommet helt fri for krav, tankevirksomhet og innrykk fra TV. Jeg har alltid kost meg de gangene det har lagt seg til rette for sånne små pusterom.
Når jeg tenker tilbake på den tiden jeg hadde barn i barnehagen og full jobb minnes jeg at jeg alltid tok den ekstra halvtimen for å falle til ro selv om klokka varslet at det egentlig var sengetid. Jeg er nok av de som må lande helt i meg selv uten å “være til” for andre. Det er kanskje det man kaller å være “høysensitiv” i våre dager. Det å ikke kunne slappe av og logge helt ut når ytre innrykk og stimuli sprenger seg inn i hvert hjørne av hjernen og alle nervene i kroppen. Jeg føler meg litt som en sjøanemone med vidåpne tentakler som suger til seg alt.
Morgendagen ligger og vinker i det fjerne med varsel om mange timer i bil. Ferden går som så mange ganger før over fjellet til vestlandets hovedstad Bergen. Der har den yngre nå bodd i 11 år, og jammen ser det ut som det blir mange flere. Det er bare å forsone seg med reisevirksomhet for å holde kontakten med henne. Det er alltid godt å være på besøk, men reisinga er til tider langdryg og krevende.
Etter en rask titt på værmeldinger er det tydelig at det blir ren transportetappe. Det er meldt pøsende regn hele dagen. Heldigvis er det tørt og varmt inne i bilen og jeg er så heldig at jeg slipper å kjøre selv. Jeg har en snill mann som tar den oppgaven med omsorg og kjærlighet når det å kjøre blir for krevende for meg. Kofferten er pakke og regnfrakken skal overrekkes den yngre i morgen. I Bergen er det god meg en varm og vanntett regnfrakk som ser litt “kul” ut. Så får vi håpe den svarer til forventningene!
Til alle der ute enten det er natteranglere eller morgenfugler ønskes en en riktig god morgendag. Carpe Diem!
Følg gjerne min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

Reklame | CUBUS

I disse dager viser NRK sesong nr. 5 av Symesterskapet. I Symesterskapet konkurrerer amatørsyere fra hele landet mot hverandre med saks, stoff og symaskin. Programleder Christine Hope leder oss igjennom 24 episoder der vi blir kjent med de 12 deltakerene. Alle vil bli målt på tid og kvalitet innen mønsteroppgaver, redesign og oppdrag fra kunder. Én etter én må de forlate konkurransen – til det står en vinner igjen.
De siste to sesongene har bærekraft og redesign vært viktige nøkkelord i serien. Deltakerne gir alt og vi seere blir vitne til at de gir alt for å levere ulike kreasjoner som i siste hånd blir studert med lupe av de to dommerene Andreas Feet og Jenny Skavlan.

Dette programmet er definitivt en fryd å følge med på for en amatørsyer! Selv om mye av det som syes er krevende er det nok tidsaspektet som skaper stress og er avgjørende for det ferdige resultatet. Det å sy på tid virker utrolig krevende for en som kan gå til og fra symaskinen etter eget velbefinnende. For meg er det vesentlig for resultatet at jeg har tilstrekkelig med tid og tålmodighet når jeg går i gang med mine syprosjekter.
CUBUS – Ullfrakk//CUBUS – Ullfrakk
Det ble tydelig i dag da jeg “raskt” skulle sy sammen fôret til toppen på en kjole før NRK nyhetene. Et lite feilskjær fra min side førte til at stoffet ble “tygget” inn i “overlock’en” så jeg ble nødt til å klippe ut det hele på nytt. Det funker altså ikke meg å sy under stress! Så nå er nye deler klippet ut. Jeg hadde heldigvis ekstra stoff!

Nå lar jeg imidlertid roen senke seg for å titte på neste episode av Symesterskapet. Da kan jeg kose meg med å se på de nye oppgaver deltakerne må løse, kanskje plukke opp et tips eller to og glede meg til å sette meg ned med mitt eget prosjekt.
Følg gjerne min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

Reklame | Kitchentime
Jeg hater når mennesker slenger om seg med utrykket “utbrent” i tide og utide. Å være utbrent er nemlig en diagnose:
Utbrenthet – P29 Psykiske symptomer/plager.
Svært mange opplever å bli utbrent i dagens samfunn, og problemet er økende og det må IKKE forveksles med at vi mennesker har alt for høye forventninger til oss selv og er dårlig til å planlegge over en begrenset periode.
De siste månedene har jeg levd et liv som jeg vet har krevd langt større utholdenhet enn det jeg vet jeg innehar. Med åpne øyne har jeg valgt å gå inn i det og med åpne øyne skjønner jeg hva som skjer når det ikke er mer å hente. Ikke fordi det løpet jeg la opp var umenneskelig, men det dukket opp uforutsette ting underveis som krevde tilstedeværelse og engasjement. Det timeglasset av energi jeg hadde tatt høyde for, rant fortere mot slutten enn planlagt. Jeg hadde likesom ikke regent med at det kunne skje noe ekstraordinært. Å det er der det ligger tror jeg, årsakene til at vi mennesker blir mer og mer opptatt av hvor slitne eller “utbrente” vi er og hvorfor vi ser på det som et underlig og svært overraskende fenomen.

Det er ikke det at jeg ikke tror vi mennesker kan oppleve at hverdagen blir for strevsom, at problemene hoper seg opp og at det kan kjennes ut som energien har flyttet ut for godt. Å ”butte” kan det gjøre for noen og enhver av oss opp til flere ganger i livet. Jeg mener dette egentlig handler om dårlig planlegging der en ikke tar høyde for at uforutsette ting kan oppstå. I tillegg er det slik at mange av de livsutfordringene vi mennesker møter på vår vei er en naturlig del av selve livet. Det er naturlig at det butter i ny å ne eller av vi kan “gå på en smell”.
Det å gå på en smell er et vel brukt utrykk i menneskelig sammenheng, men også i forhold til prosjekter i offentlig eller privat regi. Ta f. eks utbyggingen av Gardermobanen. Hele Gardermobanen skulle stå ferdig til åpningen av Oslo Lufthavn 8. oktober 1998, men på grunn av lekkasjer og store forsinkelser i arbeidet var ikke Romeriksporten ferdig i tide. Det hele bunnet i “overraskende utfordringer” med Puttjern, et trolske lite vann beliggende inne i Oslomarka rett over utsprengningene av Romeriksporten.

I oktober 1997 rant 6.220.800 liter vann fra Østmarka ned i Romeriksporten. Hvert døgn 4320 liter i minuttet. I Nordre Puttjern var det bare en lite vannpytt igjen. Frykten var reell for at vann ville forsvinne for godt og at mange boliger på Hellerud, Godlia, Ellingsrud og Strømmen ville revne og stå på skakke. Statens lommebok ble åpnet på vidt gap. Man hadde i ordets rette forstand ”gått på en smell”. Dette ble en svært dyr affære og endte med at den offisielle åpningen av banen først fant sted den 22. august 1999. I ettertid ble det i Gjennomgangs-rapporten og Tønne-rapporten pekt på svakheter i det tekniske prosjekteringsarbeidet spesielt hva gjelder vurderinger av konsekvenser av “vannlekkasjer og grunnvannssenkning” under Østmarka.
Dette er ikke en enestående hendelse i offentlig prosjekteringsarbeid. Mange av oss er så vidt gamle at utrykket ”1 Mong” får oss til å dra på smilebåndet. Da Mongstad-utbyggingen sprakk økonomisk med 6 milliarder kroner, introduserte økonomene begrepet «1 Mong». Betegnelsen ble i noen år framover brukt som synonym for tallet “6 milliarder kroner”. Nok en kjent ”smell” i norsk prosjekteringsarbeid.
Det er her jeg tenker at vi finner noe av forklaringen på hvorfor mennesker i dag stadig vekk opplever at problemene hoper seg opp og kreftene ebber ut. Det er her jeg våger å trekke følgende konklusjonen. Enten er vi mennesker i overkant optimistiske, eller så har vi en sterk tendens til å lukke øynene for at våre menneskelige prosjekter ikke er gjennomførbare innenfor de rammene som faktisk er realistiske.
Å tenk akkurat her har jeg havnet i disse dager. Jeg tar dagene veldig med ro for å reparere skadene etter å ha ”gått på en smell”. Jeg kalkulerte ikke med ”uforutsette” hendelser da jeg la opp til en nøye gjennomtenkt, men svært urealistisk aktivitetsplan i perioden fra mai til september. Heldigvis har jeg klart å stokke om på ting slik at det faktisk er mulig å samle krefter en kort stund. Jeg har lagt meg litt sånn på ”hurtiglading”, men det er en svært ubehagelig situasjon og det kjennes ut som jeg er relativt utladet”. Jeg er imidlertid ikke utbrent, jeg er midlertid ute av drift!
Følg gjerne min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».

Reklame | Cellbes
Jeg er ikke av de som pleier å klage på søvnløshet. Jeg er ufør og kan hvile når det trengs uten å gå på akkord med noe. I tillegg er jeg vant til at dette med søvn kan være utfordrende. Jeg er ikke av de som sovner når hodet legges på puta. Jeg bruker som regel halvannen times tid før søvnen kommer. Derfor prøver jeg å ha såkalt god “søvnhygiene” for å ha en viss rutine på det å legge seg hver kveld.
6 tips for bedre søvn:
- Ikke spis for sent. Fordøyelsen øker kroppstemperaturen og aktiviteten i kroppen, Det beste er å spise senest 1-2 timer før leggetid.
- Bruk sengen kun til soving og ikke TV-titting, arbeid og annen skjermbruk. Dette gjør at sengen assosieres med søvn og ikke andre ting.
- Sørg for å ha regelmessige sovevaner. Kroppen produserer søvnhormoner til bestemte tider på døgnet. Hvis du presser grensene og går til sengs for seint, vil du være ute av synk med kroppen.
- Forsøk å tone ned alarmerende tanker og kjør og begrens underholdning og skjermtid rett før leggetid. Oppmerksomhet, følelser, spenning og stress stimulerer og hindrer deg i å sove.
- Fysisk aktivitet øker behovet for søvn. samt at det å være fysisk aktiv i løpet av dagen gjør at kroppen slapper lettere av når du skal sove.
- Alkohol er en faktor som spiller dårlig inn på søvnen. Virkningen av alkohol kan få deg til å føle deg søvnig, men søvnkvaliteten du får vil være dårlig og du vil mest sannsynlig våkne tidligere.
Kilde: Charlotte Boccara
Cellbes morgenkåpe//Cellbes morgenkåpe//Cellbes morgenkåpe//Cellbes morgenkåpe
Nå har altså dette med søvn, eller snarere manglende søvn, blitt en vedvarende utfordring og det har tippet over en grense der kroppen går på høygir. Litt som et overtrøtt spedbarn. Jeg går med en vedvarende opplevelse av å være trøtt og irritabel, noe som nok merkes av de som lever med meg. Jeg opplever tretthet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger og liknende. Når har jeg også lest at kroppen viser mange av de samme reaksjonene som når man drikker store mengder alkohol. Det kan jeg forsåvidt kjenne med igjen i!

Jeg er er innforstått med at det er den eldre delen av befolkningen som er hardest rammet når det kommer til dårlig søvnkvalitet. Eldre sover mindre og har også dårligere kvalitet på søvnen. Mennesker er selvfølgelig forskjellige og noen trenger mer søvn enn andre. Jeg trenger definitivt over 8 timer. Mange har sagt til meg at ganske det er mye. Jeg ble derfor glad får å lese at man Ideelt sett bør man få mellom sju og ni timer med søvn hver natt.
Kilde: Charlotte Boccara
Jeg er heller ikke interessert i å bruke sovepiller / innsovningspiller da de er både vanedannede gjøre enn trøtt dagen derpå. Det kan selvfølgelig være et alternativ i spesielle situasjoner, men jeg tenker det er uheldig i min situasjon. Samtidig kjennes det utrolig krevende ut å ikke sove godt over en lengre periode. Jeg har imidlertid forsøkt Melatonin, noe som i en kort periode hadde en viss effekt. Så akkurat nå er jeg relativt rådløs. Nå tikker klokken mot leggetid igjen og jeg er langt mere våken enn for to/tre timer siden. Spenningen er derfor stor i forhold til hvor mange timers søvn det blir i natt….
Følg gjerne min FB gruppe;
https://www.facebook.com/groups/334892231659146
Her vil du som medlem få lettere tilgang til det som legges ut samtidig som det legges ut litt «ekstramateriale».


















