“Syprosjektet” går fremover og flere har bedt meg vise frem bilder av progresjon og selve prosessen. Jeg må faktisk si jeg er rimelig fornøyd med resultatet så langt selv om jeg til tider drar meg i håret fordi jeg har sydd feil og må ta opp. Det skjer selv på “Symesterskapet” så det får jeg vel leve med. “Stinglengden” er imidlertid blitt lengre så det er blitt lettere å sprette opp! Jeg er imidlertid fornøyd med de fleste av sømmene jeg syr. Selvskryt er velskryt!

FOTO: Ingleson
Tidvis har det vært en kamp å sy igjennom der det er flere lag, men sakt og sikkert er symaskina og jeg blitt bedre venner. Vi har imidlertid en lang og traurig historie helt tilbake til barneskolen.  Jeg ble kastet ut fra håndarbeidstimene fordi jeg ikke ville sy kappeskjørt i blomstrete stoff. 

For det første syntes jeg stoffet var stygt, og jeg syntes det var teit at alle skulle sy like skjørt. Jeg har aldri vært klok nok til å  holde munn, så jeg jeg ble plassert sammen med guttene på sløyden. Derav litt sen debut med sying her i gården!

FOTO: Ingleson

Det jeg faktisk har oppdaget er at en kan sy plagg som sitter perfekt til den kroppen en faktisk har. Det er virkelig god motivasjon når en skal lære noe nytt. De som følger meg på min “Kostholdsreise”  vet at jeg er relativt omfangsrik. Selv om det er kommet flere butikker med “Pluz size” er det ofte litt for posete plagg fordi det må passe det tykkeste punktet på kroppen.  Det er, overraskende nok, få kropper som er standardstørrelser enten det er str. 34 eller str. 56!

Ikke alle har midjen på samme plass, noen har lange overkropper og bysten er definitivt ikke lik på alle kvinner. Heldigvis er det blitt moderne med egensydde plagg og redesign, så for meg har det åpnet seg en verden full av uante muligheter!

I morgen er jeg klar til å begynne på foret. Det er virkelig noe jeg gleder meg til. Det er helt nydelig og veldig my lettere å sy i enn dette regntøyaktige stoffet som kalles “Dull fashion leather” ! Jeg synes allikevel at selve stoffet er ganske kult, og synes det faller pent! Nå skal det sies at det ikke er meg som har plukket ut stoffet. Det har “den yngre” i flokken vår gjort.  Hun har god smak og er utrolig god til å matche stoffer og farger 👌

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Ingleson

 

Hver sommer fra jeg var barn avsluttet vi sommerferien på fjellet, nærmere bestemt på Hardangervidda. Etter mange uker med sol på kroppen og saltvann i håret ble det ryddet tid til en ukes fisketur. Det vil si det var pappa og jeg som fisket, mens mamma satt  på solseng ved elvebredden og broderte.

Hun fikk faktisk brodert tre Telemarksbunader midt i fjellheimen mens jeg var mest fokusert på fiske og opptatt av om jeg skulle fiske med mark eller sluk. Av en eller annen grunn falt valget stort sett på sluk; en ”Mepps black Fury”. I min verden var det den jeg fikk mest fisk med. I ettertid tror jeg nok det handlet mest om at jeg synes synd på marken som brutalt ble festet på kroken mens den sprellet hjelpeløst!

Med disse fisketurene fulgte mange flotte opplevelser og tidvis utfordringer. Jeg elsket å jage lemen, lete etter multer og se vannet buldre nedover kraftige fossefall. Et par somre, når det var sommerflom, husker jeg at jeg ble bundet i et tau for å ikke falle ut i det frådende vannet. Så var det selvfølgelig til tider haugevis av knott og mygg som fant de utroligste steder på kroppen å suge blod fra. Saltvannslukten fra tidligere på sommeren ble byttet ut med lukte av myggstift og røyken fra myggspiral.

 

FOTO: Canva

 

Det beste var imidlertid middagene med nystekt fjellørret og ekte seterrømme. Da snakker vi ikke seterrømme fra butikken nei seterrømme kjøpt fra lokale setre i nærområdet. Mamma og jeg spiste i tillegg multer med seterrømme og sukker på til dessert og følte oss råflotte og litt rampete.  Vi satt ute å spilte yatzy til leggetid og opplevde solnedganger så røde som ild. Jeg drakk kaffe med melk om morgenen og fikk loff med smør og sukker på selv om det ikke var bra for tennene. Det meste var liksom lov når en var på fisketur!

Etter hvert som jeg ble større var det nok mest spennende å titte på bygdas gutter som samlet seg på den lokale bensinstasjonen med mopedene sine. Borte ble lysten til å fiske og turene fra campinghytta til bensinstasjonene ble hyppigere og hyppigere.  Jeg ble imidlertid passet godt på så det ble nok mest med tittingen!

 

FOTO: Ingleson

 

De siste dagene var det” molteplukking” som stod i fokus. Mamma kjente området og fant fort frem til myrene med ”gullbær” som hadde fått stå i fred fra andre turister. Jeg ble en kløpper til å finne bærene og er den dag i dag rå på å skille molter fra de oransjerøde bladene som fantes over alt på myrene. På den måten ble desserten til julaften reddet og vi følte oss velsignet som sammen med julestemningen kunne se tilbake på gode august dager i fjellheimen.

 

FOTO: Ingleson

Disse dagene, en kort uke i august, fikk meg til å elske Hardangervidda, molter og ekte seterrømme. Den dag i dag blir jeg lykkelig når jeg får tak i denne rømmen fra lokale setre! Enkelte år går sommerturen over Valdresflya og her selges det fortsatt sammen med andre lokale matvarer fra omkringliggende gårder. Jeg er nemlig av de som heier på, kortreist og lokal tradisjonsmat!

 

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

I dag vil jeg først og fremst si noe om dette med kroppspress! Å være tykk blir ofte assosiert med å være lat, svak med mangle viljestyrke. Idealkroppen, eller den kroppen vi mer og mer sammenligner oss med, er ofte et resultat av store justeringer i form av innsnøringer, foto shop og plastisk kirurgi. Bilder vi ser i media og på sosiale plattformer bli utgangspunkt for den kroppen alle trakter etter altså en “beskrivelse” av en samfunnsskapt norm for hvordan alle bør se ut.   

Plastisk kirurgi blir mer og mer normalt, og flere innen skjønnhetsindustrien går foran. På denne måten bidrar skjønnhetsindustrien til en kultur som forteller unge mennesker at de ikke er bra nok slik de er. I tillegg blir det å ha en kropp som ser ut som det skjønnhetsidealet vi blir presentert for assosiert med en del karaktertrekk som er ønskelig, f.eks. suksessfull, hardtarbeidende, populær, vakker, sterk eller disiplinert.  

Det er imidlertid svært få som har en slik kropp, den er ikke normal! Over tid kan det at vi identifiserer oss med denne smalen måten å oppfatte kropp på bidra til at vi selv blir vår verste fiende og indre kritiker.   

FOTO: Canva

 

Studier viser at denne misnøyen er forbundet med alvorlig “uhelse” og øker risikoen for spiseforstyrrelser, depresjon, lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer og andre psykologiske plager.  Det er en skremmende tankevekker! Vi kan imidlertid ikke stoppe sosiale medier eller de markedskreftene som tjener på at vi er misfornøyde med oss selv. Det er imidlertid håp for det finnes krefter som prøver å kjempe imot dette på ulike plattformer.   

I Melk & Honning, et nettsted for mote- og bransjenyheter, kan vi blant annet lese et intervju av Lizzo. Hun er debattant, foredragsholder i tillegg til å være sanger, rapper, låtskriver og fløytist. Hun brenner for og tar til orde for kroppspositivisme og “Big is Beatiful” .

Hun påpeker at tykke mennesker blir diskriminert på bakgrunn av størrelse innenfor mote, helse og i personlige forhold. Tynne mennesker diskrimineres ikke derimot på samme måten i det offentlige rom. Det betyr IKKE at alle tynne har et positivt og avslappet forhold til egen kropp!

FOTO: Canva

Jeg er imidlertid opptatt at det ikke skal være  enten eller.  Jeg ønsker å ha fokus på det som i den senere tid er blitt omtalt som “Kroppsnøytralitet”.  Kroppsnøytralitet handler om nøytralitet, aksept og respekt. En behøver ikke nødvendigvis å elske kroppen sin, det essensielle er å aksepter den som den er! En god start er å forsøk å leve godt i den kroppen du har og fokuser på hva den får til fremfor hvordan den ser ut.  Hovedfokus er altså å så slutt fred med kroppen.  

Jeg har selv funne frem til et nettsted som for meg virker interessant.  Det er: Spis, Tren, Tenk.

De har fokus på nettopp dette med kroppsnøytralitet og tilbyr livsstilskurs med fokus på kosthold, trening og psykologi De påpeker at de brenner for god folkehelse. 

For meg har det på denne kostholdsreisen vært svært viktig å presisere at den handler om helsesituasjon og ikke kroppsfokus. Jeg har, som jeg skrev allerede i mitt første innlegg, alltid vært overvektig og det har jeg levd godt med det. Det er først nå, når helseproblemene melder seg, at jeg har tatt tak i dette med kosthold på alvor. Min verdi måles nemlig ikke i kilo! 

Follow my blog with Bloglovin

 

FOTO: Ingleson

 

FOTO: Ingleson

Jeg har i flere år kost meg med strikking, egen blogg og instagram konto.  Dette har jeg imidlertid tatt en lang pause fra fordi jeg rett  og slett var plaget med ganske aggressiv eksem på fingrene. Det kom spesielt ved bruk av ullgarn og mohair. Jeg tok en lengre pause for å få bukt med eksemen og prøvde meg på superwash garn, men eksemen våknet til liv gang på gang så jeg la det hele litt på hylla.  Heldigvis har jeg tidvis sydd “strikkebager”, så jeg har begynt å utvikle søm ferdighetene mine.  Til egen forbauselse er jeg nå i full gang med å sy og storkoser meg med det!

Det har vært et ganske spennende prosjekt. Redselen for å klippe i stoff har til tider vært ekstrem., men jeg har kastet meg inn i det. Jeg har holdt meg til mønsterdelene en etter en og dulgt oppskriften. Litt utfordrende har det vært for de har vært på engelsk, men det har faktisk funka. Nå er det selvfølgelig et langt stykke frem i forhold til sømkvaliteten, jeg er ikke klar for å delta i Symesterskapet! Noen ganger tar nemlig symaskinen over kontrollen og skaper uorden i det som skulle vært rette sømmer, men jeg lærer. Eller for å være ærlig: Til tider har jeg mest lyst til å skrike høyt, men når resultatet faktisk blir plagg man kan gå med øker motivasjonen og pågangsmotet.

FOTO: Ingleson

Jeg har, sånn i skjul, sydd litt de siste månedene og klart å levere fire kjoler, tre dressjakker og en vinterjakke i ull. Det er på “bestilling av min kjære datter som faktisk bruker plaggene og føler seg vel i dem. Det har jeg virkelig sett på som et godkjentstempel! Foret i den vinterjakken var imidlertid totalt uregjerlig. Never again …. på en god stund iallfall……!Det er imidlertid en ting som virkelig fascinerer meg med det å sy. Det at flate stoffbiter kan settes sammen og bli til et “tredimensjonalt” plagg er for meg en stor gåte. Hvis jeg har forstått det rett kalles  det for “Modellering”.  Modellering gir forståelse for volum, proporsjoner, balanse og passform og det er totalt gresk for meg så langt. Derfor er jeg enormt glad for at bugner av ferdige mønster med detaljerte fremgangsmåter så jeg  steg for steg kan jobbe meg fremover. Det gir meg nemlig en sjanse til å skape et plagg og kanskje lære noe på sikt!

FOTO: Ingleson

Akkurat nå er jeg i gang med å sy en regnjakke. Det er selvfølgelig til den “yngre” og ønskene er tydelig. Den skal syes etter samme mønster som vinterjakken men med et helt annet og ganske kult for. Jeg er nå godt i gang og har overvunnet redselen for å sy i “gummistoff” eller Skinnlook regntøy som det visstnok heter. Foret er deilig bomullssateng, et stoff jeg allerede har lagt min elsk på! Så her sitter jeg en fredags kveld og syr og jeg elsker det og det beste med det  er at jeg ikke får eksem . Strikkingen får nok ligge litt på hylla før jeg prøver meg på superwash garn igjen! Det å sy kommer til å bli en mere “offentlig” del av hverdagsaktivitetene mine. Jeg har rett og slett kommet ut av syskrinet!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson
FOTO: Canva

De senere årene har vi sett at kriminalsaker og tidligere etterforskning blir satt under lupen i såkalte ” True crime serier ”. Det har vært delte meninger om dette er saker som egner seg på TV som underholdning. Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch har uttalt seg kritisk til en slik utvikling i sitt intervju til NRK den 20. okt. 2019.

 

”Jeg synes det er veldig krevende når alvorlige kriminalsaker blir føljetonger på TV. Jeg skjønner at det kan være god TV, og antagelig ganske billig å produsere. Men det å få tilgang til politimateriale, og dissekere dette i beste sendetid, med tunge personvernhensyn involvert, det diskuteres for lite.”

 

I samme intervju peker Marie Sjo, prosjektredaktør i NRK for serien «Gåten Orderud», viktigheten av at slike saker belyses på denne måte:

 

”I et demokrati er det utrolig viktig med åpenhet rundt den delen av samfunnet som har makt og myndighet. Det at den fjerde statsmakt ettergår den tredje, er en god ting. Det må de tåle.”

 

Dette er etter min mening to interessante innspill i debatten om norsk rettssikkerhet og medienes rolle i slike saker. Det understreker viktigheten av at vi som samfunn følger med på hva som skjer inne rettssalen, men også det ansvaret som ligger hos filmskapere.

 

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/
KREDITERING: jarlehm.com | Nordiske Mediedager

Vi må selvfølgelig se på slike dokumentarer med et kritisk blikk. Seriene roter opp i vonde minner for ofrenes familier og skaper håp for de involverte. Vi må derfor kunne forvente en redelighet og etterrettelighet på en måte som sikrer at serieskaperene, så langt som mulig, klarer å vurdere objektiviteten i den informasjonen de graver opp.

 

Norge er kåret til en av de beste rettsstaten i verden, bare slått av Danmark. Det er derfor lett å tro at denne type urettferdighet bare skjer i andre land, som for eksempel i USA, der de sosiale ulikhetene er større og rettssystemet har fått et mer frynsete rykte enn her hjemme. I år har vi imidlertid opplevd at to kriminalsaker, Birgitte Tengs saken og Baneheiasaken, mot svært manges forventning faktisk har endret status. Begge sakene har behørig har vært omtalt i mediene fordi de faktisk er gjenåpnet/gjenopptatt.

 

Det er således min påstand at den viktigste årsakene til dette nettopp er de aktuelle ”True crime seriene” som er vist på norsk TV. Seriene bygger på bøker skrevet av Bjørn Olav Jahr som blant annet er forfatter og journalist. Han og teamet som har jobbet med disse produksjonene har lagt ned et enormt arbeid og engasjement for å løfte frem det de mener er grove feil i begge sakene.

 

FOTO: Med tillatelse fra Discovery Norways presseside

Jeg er av en slik mening at”True crime serier” har en viktig funksjon. Vi ser i dag at det ofte er de svake gruppene i samfunnet som rammes av urettferdighet og manglende rettssikkerhet. En av grunnene til dette er at folk ikke kjenner sine rettigheter. Manglende juridisk innsikt og kompetanse hos svake grupper gjør at sosiale forskjeller forsterkes mer og mer.

 

Det å engasjere advokater og sakkyndige i kampen for frifinnelse er et økonomisk løft de fleste av oss ikke har økonomi til. Det er i disse to sakene lagt ned år med ulønnet arbeid. Riktignok er dette timer som av advokater i noen grad kan søkes refundert i ettertid hvis saken fører frem! Det er dessverre få advokater som tar sjansen på eller viser genuin er interessert for å jobbe uten betaling.

 

Ordningen med Fri rettshjelp er heller ikke til nytte i disse situasjonene. Det er en situasjon vi virkelig bør bekymre oss for! Det er, etter min mening, et alvorlig rettssikkerhetsproblem hvis ikke alle har tilnærmet lik tilgang på rettssystemet og at ”True crime serier” blir siste utvei / eneste inngangsport til innsyn og kontroll av rettssikkerheten. Det er imidlertid ikke tvil om at vi kan takke disse seriene for at to svært omdiskuterte saken har fått en sjanse til ny gjennomgang!

 

Personlig mener jeg dette er helt nødvendige gravejournalistikk der det løftes frem informasjon og settes søkelys på mulig urett og grove justismord! Det er dessverre helt nødvendig at den fjerde statsmakt ettergår den tredje!

 

FOTO: Canva
Skjermbilde

Den 17. juli tok jeg, litt skeptisk, opp det å blogge igjen. Helt siden 2016 har jeg delt tanker og daglige aktiviteter på ulike måter. Det heter at imidlertid at ”Rom ikke ble bygd på en dag”! Nå tror jeg at jeg har funnet formen på det å kombinere min skriveglede med ulike interesseområder og helt vanlige hverdagsaktiviteter.

Denne gangen har jeg lagt en del arbeid i det og har overraskende nok ”steget i gradene” i ”Bloggverden”. Fra å ha en egen plattform med ansvar for alt (det er ganske mye) begynte jeg å blogge på Miniblogg.no. Det er en rekrutteringsplattform til en av Norges største bloggportaler, Blogg.no. Ganske raskt kom jeg på topp av listene noe jeg undret meg litt over for jeg ser ikke på meg som den tradisjonelle blogger.

Det viser seg altså at det er plass til middelaldrende damer! Jeg er ingen ”Rosablogger”. I løpet av tre uker hadde jeg jobbet meg oppover og inn på bloggportalen Blogg.no. Tilbakemeldingen var:

”Vi har sett på bloggen din, og den har virkelig potensiale for å gjøre det bra på blogg.no! Du skriver godt og interessant.”

Det var med stor glede jeg skiftet plattform for 10 dager siden. Freidig som jeg er, vil jeg derfor be nære og kjær og alle andre som vil å følge bloggen min om å følge med på min nye plattform https://dagligbroed.blogg.no.

FOTO: Ingleson

Jeg har et blomstrende samfunnsengasjement og en stor porsjon kjærlighet til livet! Jeg har passert “middagshøyden” og måttet finne en rolig livsrytme med fokus på helse og meningsfulle aktiviteter. Havet, vinden og de lange strendene gir ro og glede. Her pusler jeg med mitt; matlaging, strikking og en bitteliten kjøkkenhage. Det er der jeg hører til! akkurat nå!

Drømmen er å la hverdagslivet blomstre i kreative prosjekter med fokus på at «selvlaget er vellaget!» Det er både gøy og bærekraftig! Samtidig kommer stunder der skrivelysten og en middelaldrende kvinnes underlige tanker finner veien til tastaturet. Da lar jeg hverdag være hverdag og tar en tur inn i sjelen for å speile det som mange kaller for et liv! Dette er min blogg der jeg i ledige stunder deler mine tanker om livet, døden og kjærligheten!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Ingleson
FOTO: Ingleson

I dag er jeg utrolig optimistisk. Jeg føler jeg virkelig jeg kan si ja til tradisjonell norsk mat lagd fra grunnen av! Det handler ikke om hvilke retter du lager, men hvordan du bruker og kombinerer sunne ingredienser! Å ja, jeg lærer stadig nye selvfølgeligheter jeg nok har overhørt i årevis.

Som jeg antydet da jeg startet denne kostholdsreisen er jeg nok langt over middels glad i fete meieriprodukter. Jeg har videre ment at lettprodukter er noe tull og sannsynligvis usunt. Det er utrolig hvordan en kan leve med sine egne små livsløgner for å oppnå goder! Jeg ser imidlertid at disse livsløgnene ikke har bidratt til en sunn helse når kolesterolverdiene går i taket og leveren sier fra et her er det for mye fett å “deale med.”

FOTO: Canva

Å ja vi må snakke litt om helse! Jeg er tilnærmet avholdskvinne og ble derfor veldig overrasket da legen begynte å bemerke at leververdiene økte sakte men sikkert. Etter  en utredning ble det konkludert med at det skyltes “Ikke-alkoholisk fettleversykdom”. En tilstand som “underlig nok” øker sterkt ved overvekt eller fedme.

Som jeg skrev i første innlegg;

Overvektig har jeg vært i mange år uten at det har plaget meg noe spesielt. Det har imidlertid, de siste årene, blitt så ille at det i praksis er relativt “tungt” å leve med. Det plager meg i forhold til fysisk mobilitet og helsesituasjon. Jeg er ikke av de som er påfallende opptatt av utseende utover det å kunne kle meg i tøy som sitter pent og som jeg føler meg vel.

EN KOSTHOLDSREISE; NR 1

Så var det disse meieriproduktene da. Jeg har altså innsett at jeg nok må ta tak i det. Det er nemlig slik at antal gram fett pr. 100 gram er like viktig som antall kcal. Jeg har liksom bare fokusert på dette med kcal å det er ikke nok, så nå har jeg bestemt meg for å ta tak i  det faktiske problemet. Jeg må faktisk redusere fettinntaket.  Jeg har bestemt meg for hva som er viktig for meg å beholde av fete meieriprodukter og hvordan redusere det på andre punkt:

  1. Jeg skal unne meg Bremyk på brødskivene, men ha magert pålegg.
  2. Jeg skal unne meg Kaffefløte i de to kaffekoppen jeg drikker.

I matlagingen derimot er det på tide å skjære ned på fettmengden, og jeg har tenkt til å følge rådene Helsedirektoratet gir. Det har jeg nemlig aldri gjort før! Jeg har fulgt mange andre veier men ikke denne.

FOTO: Canva

  7 tips til hvordan du kan redusere inntaket av mettet fett og hvilke matvarer du kan bytte mot:

  • Rikelig med grønnsaker, frukt og bær og grove kornprodukter. Ved å gi grovt og grønt mer plass på tallerkenen er det mindre plass til andre matvarer som bidrar med mye mettet fett.  Havregryn, avokado, nøtter og frø er eksempler på matvarer som kan bidra med umettet fett.
  • Bruk planteoljer av raps, solsikke, mais, soya eller oliven og myk margarin fremfor smør, hard margarin, kokosfett og -olje. Fordi planteoljer er rike på umettet fett, og myk margarin inneholder mindre mettet fett og mer umettet fett enn smør.
  • Til hverdags, gå for lettalternativene når det gjelder melkeprodukter. De inneholder mindre mettet fett. enn helmelk, helfete oster, fløte og rømme/crême fräiche.
  • Velg mer magert og rent kjøtt til hverdags. Stykningsdelene indre- og ytrefilet, mørbrad, flatbiff, filet er magre alternativer. Bearbeidete kjøttprodukter som kjøttdeig og pølser kan inneholde en del mettet fett.
FOTO: Canva

   

  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Ved å la fisk ta hovedplassen på middagstallerkenen regelmessig blir det mindre plass til andre matvarer som bidrar med mye mettet fett. Fet fisk som laks, ørret og makrell inneholder lite mettet fett og mye umettet fett.
  • Begrens lørdagskosen til lørdagen! Fast food, kjeks, kaker, chips, sjokolade og iskrem er rik på mettet fett.
  • Produkter med “Nøkkelhullet” inneholder mindre fett, salt og sukker, og kan derfor være et nyttig verktøy når du handler inn mat. (KILDE: Matprat)

Jeg er overbevist at det er fult mulig å gjennomføre og likevel lage tradisjonell norsk mat. Jeg har genuin tro på at maten smaker godt med lettprodukter og mindre fett!

Follow my blog with Bloglovin

FOTO: Canva

 

FOTO: Canva

Norge er et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, hvor folket velger sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer i valg hvert fjerde år. Folkets representanter er organisert i ulike politiske partier.

Norge fikk sin grunnlov i 1814 og ble selvstendige i 1905. Vi er altså et relativt et ungt demokrati. Det er lett å glemme! I begynnelsen var det kun menn over 25 år med embetsstillinger og egne eiendommer med skattbar inntekt som hadde stemmerett. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett men først i 1913 fikk kvinner lov til  å stemme. Det vil si at alle har hatt reell stemmerett i 108 år. Det er ikke lenge!

Lisens: Fri

Av 167 land i verden er det  kun 26 (15,6 prosent ) land som har fungerende demokrati. Det er ikke mange land! I motsatt ende er det hele 55 ( 32,9 prosent ) autoritære regimer, altså de vi omtaler som diktaturer. I mellom finner vi ufullstendige demokrati der det er svært ulikt hvordan landenes styres og hvor stor påvirkning innbyggerne faktisk har.

Det betyr at vi i Norge er ett av 26 land i verden der vi som borgere kan delta i den demokratiske prosessen det er å stemme ved valg.

Økt politikerforakt er et alvorlig tegn på politisk maktesløshet. Generell fremmedgjøring fra politikk og liten tro på reell påvirkningsmulighet gir utslag i manglende deltakelse i våre grunnleggende demokratisk prosesser. Eller for å si det mere folkelig. Det fører til lav valgdeltakelse.

Så spør sikkert mange seg om hvorfor det er et problem.

Hvorfor skal jeg stemme på politikere som er mer opptatt av taletid og medieoppslag enn min hverdagen?

FOTO:Canva

Dette er et spørsmål mange stiller seg hver gang det er valgår. Mange mener den politiske debatten limer og mer på likner på et sirkus og ser kanskje ikke at deres stemme gjør noe forskjell på hvordan hverdagen faktisk blir. Mange opplever at forskjellene i Norge øker helt uavhengig av hvem som styrer landet. Det snakkes om politikerforakt.

Frank Aarebrot uttalte i sin tid ” Disse antidemokratene er den mest problematiske gruppen. De er deltakere i demokratiet, men vil ikke gjøre noe med det selv”. Det kan for mange oppleves som et provoserende utsagn, men er det egentlig det? Min påstand er nei!

FOTO:”TBR_2197″ by Nordiske Mediedager is licensed under CC BY-SA 2.0

Vi er ett av svært få land som er privilegert med en demokratisk styreform. Det har vi hatt i de 108 årene alle har hatt stemmerett. Skylder vi ikke da oss selv, og alle de andre i verden som ikke har samme mulighet, å bruke den retten? Er vi virkelig blitt så blasert i denne rike kroken av verden at medbestemmelse ikke er viktig lenger? Jeg håper ikke det og jeg synes det er lys i tunellen.

Vi ser at flere å flere yngre engasjerer seg i politiske spørsmål som for eksempel klimadebatten. Unge mennesker som er redd for fremtiden sin. En studie av «Samfunnsengasjert ungdom» gjennomført av GURO Ødegård og Audun Fladmoe gjennomført i 2017 peker økt engasjement bant unge. Valgdeltakelsen blant unge har økt fra 2011-valget og i valgene framover. Ungdomspartiene har fått flere medlemmer, og tilknytning til frivillige organisasjoner har holdt seg stabilt. Dette er en utvikling som virkelig gir håp! Så kanskje vi skal lytte mer på de unge, de som ønsker å bruke sin kunnskap og sin påvirkningsmulighet.

  1. Ta del i demokratiet ved å stemme. Det er nemlig en grunnleggende menneskerett.
  2. Ved å la være å stemme gir du faktisk makt til andre, som kanskje stemmer på de du er uenig med. Hvis ikke du stemmer, er det nemlig noen andre som bestemmer for deg!
  3. Å ikke stemme er i realiteten en stemme til de partiene du er helt uenig med.

Kanskje vi alle rett og slett bør gjøre vår borgerplikt. I prinsippet er det ikke så viktig hva du stemmer. Det som er viktig er AT du stemmer!

FOTO: Canva

 

FOTO: Ingleson

Første uke er vel overstått! Jeg prøver å implementere sunnere matvarer i mitt daglige kosthold. For dere som ikke har fulgt meg, holder jeg altså fast ved den maten jeg har lagd i alle år. God gammeldags husmannskost med bruk av litt kunstnerisk frihet . Fokuset er råvarer og kostholdsvaner, ikke slanking og vidunderkurer, og jeg har gått fra å være middels engasjert til ganske positiv. 

FOTO: Ingleson

Den første uka har dreid seg om å få i seg frukt og grønt, de velkjente fem om dagen! Dette har jeg aldri vært god på, men jeg har lovet meg selv å gi det et forsøk. Nå regnes heldigvis noe av det jeg allerede spiser inn i disse fem, men jeg har jobbet hardt! Jeg er ikke helt i mål, men jeg er langt over halvveis. Det har faktisk blitt fire om dagen så jeg er faktisk kjempefornøyd! Jeg har for eksempel lurt noe inn i en helt enkel hverdagslunsj; Omelett med ulike grønnsaker. Det er velsmakende og lettvint!

FOTO: Ingleson

Middager klarer jeg som regel å få lurt inn grønnsaker i. Det hender jeg slurver, men denne uka har jeg stort sett lykkes. Det har blant annet vært kjøttkaker med ertestuing, fersk suppe med masse grønnsaker, kyllingpai med brokkoli og bacalao i helgen. Ikke helt heldig med den bacalaoen kanskje, men det var første forsøk. Så har det vært  hjemmebakt brød til frokost og kvelds. Jeg har etter mange års forsøk endelig fått til gjærbakst. Det har vært en lang og tung vei! Det løsnet for et par år siden men jeg aner ikke hva jeg har gjort annerledes. Det hele må skyldes lang og tro tjeneste tror jeg! 

FOTO: Ingleson

Som noen av dere kanskje skjønner prøver jeg å gjøre denne kostholdsendringen så enkel som mulig. Jeg følger imidlertid kurset ”BRA mat” i regi av kommunens Frisklivssentral. Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med sykdom eller økt risiko for sykdom. Kurset bygger på noe så enkelt og kjedelig som Helsedirektoratets kostråd. Det er altså ingen vidunderkur! Det er kunnskap de fleste av oss har lært på skolen., og det står egentlig ikke på kunnskapen, men på vanene. Jeg har nemlig en mistanke om at vanene mine ikke er helt i tråd med disse rådene. Det er altså noe av det jeg har bestemt meg for å finne mer ut av.  Det mest ”irriterende” er at jeg har gått ned 1, 5 kilo den første uka. Kanskje dette er såre enkelt, men allikevel vanskelig. (U)vaner er nemlig noe av det som er vanskeligst for oss mennesker å endre!

FOTO: Canva

Da er det blitt helg, og jeg skal innrømme at jeg kjenner på et enormt søtsug. Jeg har lyst på alt av det som ikke passer inn på min kostholdsreise. og jeg sitte her å drømme om alt fra pannekaker med rømme og syltetøy som store kremkaker med det deiligste fyll. Så er det altså grønnsaker som er fokus denne uka og som anbefales som gode mellommåltider. Jeg har allerede spist et eple og to gulrøtter! Det er imidlertid litt påfallende hvordan lysten på søtt og fete meierivarer øker proporsjonalt med ”mangelen på lov” til å spise det. Nå er det selvfølgelig kun mitt eget valg å pålegger meg et slikt regime, og det er definitivt nødvendig.

FOTO: Canva

Nå er det ikke noe hemmelighet at mitt kosthold i stor sak er tuftet på god gammeldags husmannskost. Alt fra hjemmelagde supper til kjøttkaker, gryteretter, stek og andre delikatesser. Det er heller ikke noen hemmelighet at jeg opp igjennom livet har hatt en stor hang til fete meieriprodukter. Senest i går satt jeg å koste meg med hjemmebakt grovbrød, smør og brunost. Jeg skal jo kutte ned på det blant annet smør, men det smaker så inderlig godt! Som sagt, mye bedre nå når fokus er å kutte det ut.

Jeg jobber imidlertid seriøst med saken samtidig som jeg prøver å spise det jeg pleier. Jeg var derfor veldig fornøyd med meg selv i går da jeg kokte en hel høne og laget deilig suppe! For å være ekstra fornuftig brukte jeg bare halvparten av kyllingkjøttet i suppen for å spare resten til en deilig kyllingsalat senere. 

 

FOTO: Canva

På menyen i helgen står Bacalao. Det har jeg aldri laget før, men det var tilbud på klippfisk, så jeg fikk lyst til å prøve meg på noe nytt. Nå er ikke det akkurat norsk tradisjonskost, men definitivt tradisjonsmat fra sydligere strøk. Fisk er sunt og de andre råvarene er definitivt innenfor det jeg mener et bra å spise. 

Så er det altså helg og jeg tenker det er viktig å gjøre forskjell på hverdag og helg. En bør kunne unne seg litt ekstra i slutten av uken. Det er imidlertid litt krevende å ende på hva det skal bli. Jeg har masse rabarbra i fryseren og vurderer å lage en god gammeldags rabarbrapai, men jeg er litt redd for at det kan blir for mye smør og sukker i det alternativet. Jeg kan lage rabarbrasuppe, men det er liksom litt kjedelig. Lager jeg rabarbrakompott blir jeg nok lett fristet til å helle over mengder av fløte. Så hører jeg allerede ropene om at alt er bra i små porsjoner. Det er helt sant! Jeg må bare finne igjen karakterstyrken min før jeg står med det ferdige produktet på benken! Tar derfor med takk imot innspill til sunn helgekos! 

FOTO: Canva